Ja til Amneushagaen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vømmøl Spellmannslag sang «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl» og bevaringa av Røros som Verdensarvsted er et godt eksempel på det. 

Jeg bor i Tollef Bredals Vei ganske så nære inntil Stormoen. Jeg har en del hytter som nærmeste naboer, sågar ei hytte med relativt nybygget utedass!

Nå tror jeg ikke at fritidsboligene som er påtenkt oppført på Amneushagaen eller Kjærkgårdshagaen vil bli oppført med utedo, men allikevel. Jeg kan trygt si at det ikke beriker mitt liv å ha hytter som nærmeste nabo – for da ikke å snakke om utedassen. Mørke vinduer mer eller mindre året rundt i ett boligstrøk er ikke bra for bomiljøet – eller bo-lysta som det snakkes så mye om.

Aune Utvikling og Kjellmark AS får ikke bygge fritidsboliger

«For vi trenger ikke boplikt, vi trenger bo-lyst» – hevdes det.

Med det ene kommer det andre. Har du folk i husa, lys i vinduene, naboer du kjenner og kan prate med så kommer bo-lysta umerkelig snikende innpå.

I min verden er denne påstanden like gyldig for fastboende som den er for fritidsboende. For å oppnå denne bo-lysta kan man ikke blande fritidsboliger – som i beste fall benyttes sporadisk av eieren, med fastboende – og motsatt.

Når så prosjekt Amneushagaen skal oppføre 25 ferieleiligheter i det som primært er et område avsatt til fast bosetting så er det greit mulig, og på sin plass å diskutere det hypotetiske tapet Røros Kommune og handelsstanden på Røros påføres.

Hvorfor er dette et problem? Det er ikke et problem at en fastboende leier ut sin primærbolig – det begrenser seg selv til 3 til 5 uker i året. En helt og absolutt lovlig og legitim bi-inntekt for de det gjelder – og ikke minst ei gunstig løsning på ett problem som oppstår når halve Norge skal på Julemarked (som i år forresten var helt fantastisk!), Femundløp, Martna og Elden.

Det blir et problem når ei bynær ferieleilighet er på markedet størsteparten av året. Jeg er fullt ut i stand til å forestille meg at en rekke av disse planlagte bynære leilighetene kan bli kjøpt opp av pengesterke personer og selskaper er som ikke har noen planer om å benytte leiligheten til noe annet enn Air B & B. Hvis så skjer vil hoteller miste overnattingsdøgn og spisesteder mister omsetning. Og ja, jeg mener det er like relevant å belyse potensialet for tap som potensialet for gevinst.

– Realistisk med byggestart neste sommer

Et annet faktum er at omlegginga av inntektssystemet for kommunene belønner kommuner med fast bosetting og «straffer» kommuner med en stor grad av fritidsboende.

Utfordringene med dette nye systemet er

• Kommuner med mange eldre kan bli mer avhengige av tilskudd enn før, siden de har færre arbeidstakere og høyere kostnader i omsorg.
• Kommuner med en stor grad av fritidsboende kommer dårligere ut, men skal i det nye systemet få kompensasjon gjennom utjevning.
• Rike kommuner er kritiske til at de må bidra mer til fattige kommuner.

Konklusjonen er at nye inntektssystemet gjør kommunene mer avhengige av skattebetalende innbyggere – lønn, pensjoner, næringsinntekt – enn av andre inntekter som eiendomsskatt på fritidsboliger.

Derfor er det riktig av kommunedirektøren, planutvalget og til syvende og sist kommunestyret å si ja til prosjekter som gir oss gode, sentrumsnære leiligheter og samtidig si nei til å blande fritidsbebyggelse inn blant disse.

Jeg er ikke motstander av hyttebygging og bygging av fritidsleiligheter, men jeg er motstander av å blande eierformene inn i samme bo-område, eksempelvis som hyttene og utedassen, i og i nærheten av Tollef Bredals Vei. Vi trenger virkelig ikke mer av det.

Jeg er også av den oppfatting at turisme, fritidsboende og «hyttefolket» i høyeste grad er en berikelse for Røros. Uten hyttefolket er det mye som hadde vært svært trist her.

Men så kan man spørre seg hvorfor har vi «hyttefolk»? Røros, en knaus midt oppå snaufjellet? Kan det ha noe med den unike bebyggelsen, naturen og historien til Røros å gjøre? Det som har gitt oss den unike statusen som Verdensarv – en status vi utfordrer med hvert nytt spadetak på feil sted?

Mange av de som har hytte på Røros har familetilknyttning til Røros fra uminnelige tider, og mange velger seg hit nettopp fordi Røros er Røros.

Spørsmålet for framtida er hvordan skal vi ivareta Verdensarven for alle, fritidsboende som fastboende, uten pådra oss flere bynære fritidsboliger – med eller uten utedass.

Jeg vil anbefale å lese Sarah Courts rapport om verdensarven: «Values and attributts assessment for the World Heritage property of the Røros Mining Town and the Circumference». Rapporten setter handlingsrommet til administrasjon og politikere på Røros i perspektiv.

Og i det perspektivet har Røros kommune lagt ned et omfattende arbeide i planverk for hvordan Røros kan utvikles uten å komme i konflikt med verdensarven. Kommuneplanens samfunnsdel 2024–2030 slår fast at «Fastboende skal kunne bo og leve aktivt i det historiske sentrum, og sentrumsområdene må ikke omdannes til fritidsboligfelt.» Røros sentrum defineres i samme planverk til «. sentrum vil i hovedsak være innenfor 10 minutters gange fra sentrumsgatene.» I prosjektplanen til Amneushagaen framheves 10-minuttersbyen som en sentral geografisk fordel for prosjektet, noe som gjør prosjektet perfekt til fastboende og dertil uegnet til fritidsboende. 

Så, ja. La det bygges boliger på Amneushagaen. Det er riktig og viktig byutvikling for Røros.