Tre hardingfeler fra Ålen
Hardingfela til Eilert Sundt.
Bjørn Aksdal
I 1900 ble det arrangert en stor verdensutstilling i Paris. Utstillingen skulle feire de teknologiske framskrittene på 1800-tallet og fremskynde utviklingen inn i det 20. århundre.
Norge stilte med egen paviljong. Temaet for den norske deltakelsen var Fridtjof Nansen og kampen mot naturkreftene. Det var i alt rundt 430 norske utstillere. Blant de norske gjenstandene som ble stilt ut finner vi ei hardingfele av den kjente felemakeren Olaf G. Helland (1875–1946) fra Bø/Notodden og ei hardingfele signert spelemannen Ole C. Prytz (1852–1937) fra Røros, vanligvis kjent under navnet Klas-Ola. Begge felene ble premiert under utstillingen.
Rørosdistriktet er et område hvor det er den vanlige fela, eller fiolinen, som har dominert sterkt når det gjelder felemusikken. Hvordan kan det da ha seg at Klas-Ola lagde ei hardingfele som han stilte ut i Paris?
På slutten av 1800-tallet var det en rekke spelemenn i Trøndelagsbygdene som tok i bruk hardingfela, ofte ved siden av den vanlige fela. Dette skyldtes at hardingfela hadde spredt seg til stadig nye områder i landet, løftet fram som et viktig nasjonalt symbol i tiden fram mot frigjøringen fra Sverige i 1905. Flere av spelemennene fra Ålen- og Rørosdistriktet som lærte felespill i perioden 1900-1920 har fortalt at de opprinnelig begynte med hardingfele, før de senere gikk over til fiolin. Det var særlig hardingfelene til A.C. Kleven (1855–1909) som var populære i Rørostraktene. I tillegg var det enkelte som bygde sin egen hardingfele, bl.a. Lars L. Storrø (1844–1898) fra Budalen, som ofte var på Røros og spilte. I Hedmark ble det i mellomkrigstiden holdt et årlig fylkesmesterskap i hardingfelespill, og i Dalsbygda gikk så godt som alle spelemennene over til hardingfele allerede før 1900. Her ble det til og med etablert et eget spelemannslag på hardingfele.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
