VIKTIG MED FORSTÅELSE: – Man kan ha andre livserfaringer og belastninger som gjør at det å møte en som skjønner ditt ståsted er veldig viktig, sier Hanne Svinsås Magga. F.v. Oddny Brennås Engan, Astrid Nordfjell, Hanne Svinsås Magga og Jenni Valseth.

Jobber for likeverdig behandling

Jenni Valseth, Oddny Brennås Engan, Astrid Nordfjell og Hanne Svinsås Magga jobber for at samiske innbyggere skal få tilgang på god og likeverdige helsetjenester for å bidra til å sikre det samiske samfunnets framtid.

Publisert Sist oppdatert

Dette gjør de sammen med prosjektleder Anne Lajla W. Kalstad og resten av teamet som består av Johan Inge Greff, Ida Storslett, Max Mackhè, Tove Ness og Per Martin Westerfjell. Noe av det de har gjort er å skape en utendørs arena der man kan kjenne på felleskap, ha gode samtaler rundt bålet og være ute sammen med andre.

En bidragsyter

Prosjektet ønsker å være en bidragsyter til å skape oppmerksomhet omkring samisk helse blant nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

– Likeverdig helsetjeneste er ikke lik behandling. Helsehjelpen skal gis med bakgrunn i samisk kultur, slik samiske pasienter har både rett til og behov for. Dette skal bidra til å gi det samiske samfunnet bedre psykisk og fysisk velbefinnende, og sikre et robust og helsemessig sterkt samisk samfunn, sier Valseth.

Prosjektet har flere fokusområdet og teamet jobber både mot brukere av helsetjenesten, tjenesteytere både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Og mot styringsorgan som Sametinget, Statsforvalter og Helsedirektoratet. Samarbeid med andre kommuner er også en viktig del av prosjektet, Snåsa kommune har nå kommet inn som en samarbeidspartner og startet opp med egne tiltak.

Mange sammen

Teamet består av lege, spesialsykepleier med kompetanse på barn, unge og familievern, psykiatrisk sykepleier, sykepleiere, fysioterapeut, helsefagarbeider og forsker. Kompetansen er bred og arbeidet som legges ned sikrer brukerne en helsetjeneste som er tilpasset den enkelte.

Teamet har også knyttet til seg en forsker, Tove M. Ness fra Nord-Universitet. Hun ser på praksisen deres og driver følgeforskning på arbeidet. Dette for å få et større kunnskapsgrunnlag om helse i den sørsamiske befolkningen og hvilken modell som passer i sørsamisk område.

Må være lav terskel

Valseth jobber som sykepleier på Røros legesenter og sammen med Ida Therese Storslett som er sykepleier ved Røros sykehus, har de en mobil som samiske innbyggere kan ta kontakt på når som helst. Alt for å gi tilbudet en så lav terskel som mulig.

– Alle i teamet jobber i sine respektive stillinger, men vi har i tillegg en prosentandel som har tilknytning til prosjektet. Det som er spesielt med samisk helseteam er at vi har samlet et tverrfaglig team der vi sitter med ulik fagkompetanse og får diskusjoner der pasienten står i sentrum.

Må være trygt

Svinsås Magga jobber som psykiatrisk sykepleier, og er opptatt av at også samiske pasienter skal ha et kulturtilpasset tilbud der folk føler det er trygt å snakke om helse.

– Man kan ha andre livserfaringer og belastninger som gjør at det å møte en som skjønner ditt ståsted er veldig viktig. Det er mange pasienter som sier at de er så lei av å forklare hva det betyr å være same istedenfor å få hjelp med helseutfordringen de kom til helsepersonellet med, sier hun, og legger til at spesielt for psykisk helse er det viktig å skape rom for å snakke fritt til folk som forstår.

– Veldig mange har gitt utrykk for ensomhet, både i det norske samfunnet, men også fordi man ikke finner sin plass i det samiske fordi man kanskje ikke helt hører til reindrifta, sier hun. 

Valseth sier at det er viktig å skape en møteplass for en befolkning som ofte bor veldig sprett.

– Når de har nådd pensjonsalder er det ikke alle som har en naturlig møteplass lenger fordi du ikke lenger er med til fjells eller med under kalvmerkinga, eller slakt. De mister en del av identiteten sin. Vi ha fått mange positive tilbakemeldinger på treffene vi har arrangert fordi de treffer likesinnede og de treffer de som de hadde jevnlig omgang med i hele livet opp til det punktet, sier han.

– Hvorfor er det så viktig å ha et eget samisk helsetilbud?

– Mye av det handler om kommunikasjon, spesielt rundt sykdom. Det er en annen måte å snakke om smerte. Man skal egentlig ikke snakke så mye om hva som plager en, man skal ikke klage og man skal ikke belaste andre. Vi har mange situasjoner der vi har eldre samiske pasienter som ikke får smertestillende fordi de får beskjed om å si ifra hvis de har behov for mer smertestillende. Men man skal jo ikke si at man har vondt. Det skal man tåle, svarer Svinsås Magga.

Hun legger til at et tilpasset tilbud også er mer samfunnsøkonomisk.

– Det er ikke vits å tilby ting som ikke treffer. For at dette skal være mest mulig samfunnsøkonomisk så trenger du et helsetilbud som er såpass spisst at det treffer de som har behov for det. Da sparer du penger, argumenterer hun.

– Hvordan jobber dere for å få kartlagt hvis det er noen som har plager, men ikke sier ifra?

– Vi er avhengig av at de på avdelingene, hjemmesykepleien eller de i den kommunale helsetjenesten tar kontakt med oss for å kartlegge hvilke behov som den enkelte pasienten har. Det at folk vet om oss er viktig og vi har drevet mye med internundervisning, svarer Valseth.

Viktig med kommunikasjon 

Svinsås Magga sier at det er viktig med kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient. 

– Det er også viktig å øke bevisstheten til norske helsearbeidere om at det finnes andre måter å tilnærme seg pasienten på hvis man skjønner at det er et problem å snakke om smerte. 

Nordfjell skyter inn at dette har Røros kommune vært flinke til på sykehjemmene, og at de har brukt mye ressurser på å finne hjelp for å gjøre behandlingen bedre.

Ulike oppfatninger

Nordfjell var blant annet med på et prosjekt i 2005 der de dro rundt og kartla forskjellige møter mellom helsevesenet og samer.

Svinsås Magga legger til at det også var en forskningsstudie i 2005 der flere samiske pasienter og norske behandlere ble intervjuet. Der det kom fram at behandlerne i all hovedsak var veldig fornøyde med behandlingsrelasjonen og mente at de ga et godt tilbud. Pasientgruppa som ble intervjuet var derimot veldig misfornøyde med tilbudet.

Snart slutt

Samisk helseteam er et toårig prosjekt som startet opp rett før pandemien, og på grunn av sistnevnte ble utvidet noen år. De er nå inne i sluttfasen av prosjektet.

– Nå er det opp til styringsgruppa, som blant annet består av Røros kommune og Snåsa kommune, å finne ut hva vi skal gjøre videre, sier Valseth.

Powered by Labrador CMS