Tiendeklasseelevene øver iherdig til oppsetninga av Purpur og gull. Her terper de på Aleksandersen-låta Hold kjeft, spis is, som omhandler barndommens bilferietur. Her er det, bak fra venstre, Ida Sofie Engan-Holden, Abel Andersson Løvnes, og foran fra venstre, Maja Bakke Skott og Aksel Langen som gjenskaper situasjonen som bør være kjent for de aller fleste.Morten Haugseggen
Tiendetrinn ved Røros skole setter opp musikalen Purpur og gull, som er basert på 16 låter av Åge Aleksandersen og ei historie om en gutt med cerebral parese.
– Det er et vanskelig stykke å sette opp med tiendeklassinger,
blant annet fordi det er vanskelig å spille et barn med cerebral parese. Dessuten
var det fem stykker som delte på rollene da stykket ble satt opp på Trøndelag
teater i 2004. Nå er det 30 stykker som skal dele på rollene, men det skal vi
få til, sier regissør Unni Ryen.
Aksel Langen og Max Homnes, som henholdsvis Kjell og Åge Aleksandersen, terper replikker og øver på flyten i skuespillet.Morten Haugseggen
Abel Andersson Løvnes, i midten, har fått den vanskelige oppgaven å spille Petter, en gutt med cerebral parese. Her får han hjelp av Jakob Langslet Sandmæl og Linnea Galåen.Morten Haugseggen
Kommet et stykke
En helt vanlig onsdag er så å si hele tiendetrinn ved
Røros ungdomsskole i full sving med å øve inn replikker, terpe sanger, få på
plass dansekoreografi, sy kostymer og lage rekvisitter.
– Vi har øvd siden mandag, så vi begynner å komme et
stykke, men vi må lære oss manus utenat. Når det er på plass, har vi kommet langt,
sier Max Homnes, som spiller Åge Aleksandersen.
Unni Ryen er regissør og instruktør for skuespillerne.
Hun forklarer at stykket er basert på 16 låter av Åge Aleksandersen, som blir
vevd sammen med ei fiktiv historie og skaper teaterstykket.
– Det kunne godt vært ei sann historie, for det handler
om et ungt par, Inger og Kjell, som møtes en lørdagskveld på fest. De er 15 år,
blir sammen, gifter seg og får først en sønn, som heter Petter og har cerebral
parese. Det vil ikke foreldrene forstå. De vil ikke tro på det. Så får de ei
datter som heter Gunhild. Så blir sykdommen til Petter verre og verre slik at
han havner i rullestol, sier Ryen.
Selv om regissør Unni Ryen er stolt lærer – ja, det står på armbåndet hennes – er det en viss mengde frustrasjon som må luftes når et vanskelig skuespill skal øves inn og et tredvetalls ungdommer skal koordineres. Kollega Mats Indset i bakgrunnen.Morten Haugseggen
Og av og til er det ikke elevene, men andre kollegaer som må koordineres litt ekstra. Her er det Håvard Dahl, til høyre, som får tydelig beskjed av Unni Ryen om hvordan hun ønsker musikken.Morten Haugseggen
Levva livet
Annonse
I tillegg til skoleforestillinga, som bare er åpen for
foreldre og elever ved skolen, har tiendeklassingene ei forestilling på Storstuggu
18. mars.
– Alle elevene på tiendetrinn har en oppgave de skal
gjennomføre i forbindelse med forestillinga, sier Homnes.
– Men hvilket forhold har dere til Åge Aleksandersen?
– Jeg har hørt musikken hans gjennom hele oppveksten.
Kira Plesak, til venstre, og Sofiia Zinina er med i dansegruppa på Purpur og gull. Her øver de til Åge Aleksandersens musikk med rekvisitter andre elever akkurat har laget ferdig.Morten Haugseggen
Valda Mari Nivfors, til venstre, er egentlig med musikerne som står for musikken i Purpur og gull, men var på besøk hos, fra venstre mot høyre, Danayt Biniam Mebrathu, Adhanet Zerabruk Angesom, Martin Enget, som alle tilhører dansegruppa.Morten Haugseggen