Setter opp Åge Aleksandersen-musikal:

– Har hørt musikken hans gjennom hele oppveksten

Tiendeklasseelevene øver iherdig til oppsetninga av Purpur og gull. Her terper de på Aleksandersen-låta Hold kjeft, spis is, som omhandler barndommens bilferietur. Her er det, bak fra venstre, Ida Sofie Engan-Holden, Abel Andersson Løvnes, og foran fra venstre, Maja Bakke Skott og Aksel Langen som gjenskaper situasjonen som bør være kjent for de aller fleste.

Tiendetrinn ved Røros skole setter opp musikalen Purpur og gull, som er basert på 16 låter av Åge Aleksandersen og ei historie om en gutt med cerebral parese.

Publisert

– Det er et vanskelig stykke å sette opp med tiendeklassinger, blant annet fordi det er vanskelig å spille et barn med cerebral parese. Dessuten var det fem stykker som delte på rollene da stykket ble satt opp på Trøndelag teater i 2004. Nå er det 30 stykker som skal dele på rollene, men det skal vi få til, sier regissør Unni Ryen.

Aksel Langen og Max Homnes, som henholdsvis Kjell og Åge Aleksandersen, terper replikker og øver på flyten i skuespillet.
Abel Andersson Løvnes, i midten, har fått den vanskelige oppgaven å spille Petter, en gutt med cerebral parese. Her får han hjelp av Jakob Langslet Sandmæl og Linnea Galåen.

Kommet et stykke

En helt vanlig onsdag er så å si hele tiendetrinn ved Røros ungdomsskole i full sving med å øve inn replikker, terpe sanger, få på plass dansekoreografi, sy kostymer og lage rekvisitter.

– Vi har øvd siden mandag, så vi begynner å komme et stykke, men vi må lære oss manus utenat. Når det er på plass, har vi kommet langt, sier Max Homnes, som spiller Åge Aleksandersen.

Unni Ryen er regissør og instruktør for skuespillerne. Hun forklarer at stykket er basert på 16 låter av Åge Aleksandersen, som blir vevd sammen med ei fiktiv historie og skaper teaterstykket.

– Det kunne godt vært ei sann historie, for det handler om et ungt par, Inger og Kjell, som møtes en lørdagskveld på fest. De er 15 år, blir sammen, gifter seg og får først en sønn, som heter Petter og har cerebral parese. Det vil ikke foreldrene forstå. De vil ikke tro på det. Så får de ei datter som heter Gunhild. Så blir sykdommen til Petter verre og verre slik at han havner i rullestol, sier Ryen.

Selv om regissør Unni Ryen er stolt lærer – ja, det står på armbåndet hennes – er det en viss mengde frustrasjon som må luftes når et vanskelig skuespill skal øves inn og et tredvetalls ungdommer skal koordineres. Kollega Mats Indset i bakgrunnen.
Og av og til er det ikke elevene, men andre kollegaer som må koordineres litt ekstra. Her er det Håvard Dahl, til høyre, som får tydelig beskjed av Unni Ryen om hvordan hun ønsker musikken.

Levva livet

I tillegg til skoleforestillinga, som bare er åpen for foreldre og elever ved skolen, har tiendeklassingene ei forestilling på Storstuggu 18. mars.

– Alle elevene på tiendetrinn har en oppgave de skal gjennomføre i forbindelse med forestillinga, sier Homnes.

– Men hvilket forhold har dere til Åge Aleksandersen?

– Jeg har hørt musikken hans gjennom hele oppveksten.

– Så hva er favorittlåten?

– Levva livet!

Han får godkjennende nikk fra medelevene, som alle er enige om at nettopp Levva livet er favorittlåta. Dersom du er nysgjerrig på hva du får se under forestillinga Purpur og gull, kan du se hele forestillinga med Bjarne Brøndbo fra DDE i én av hovedrollene i et opptak av NRK.

Kira Plesak, til venstre, og Sofiia Zinina er med i dansegruppa på Purpur og gull. Her øver de til Åge Aleksandersens musikk med rekvisitter andre elever akkurat har laget ferdig.
Valda Mari Nivfors, til venstre, er egentlig med musikerne som står for musikken i Purpur og gull, men var på besøk hos, fra venstre mot høyre, Danayt Biniam Mebrathu, Adhanet Zerabruk Angesom, Martin Enget, som alle tilhører dansegruppa.
Powered by Labrador CMS