Ole Jørgen Kjellmark. Foto: Marit Langseth
Ole Jørgen Kjellmark. Foto: Marit Langseth

Høgg, høgg og høgg

Ole Jørgen Kjellmark skriver om gjengroing i ukas kommentar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

I budsjettider er det nødvendig å bruke øksa for å kutte ned utgifter. Like gjerne også ostehøvelen for å ta ned litt over alt uten å revolusjonere kommunal drift. Likevel så vokser og gror kommunale utgifter og det blir stadige upopulære kutt i budsjettposter og rammebevillinger. Men det er mer enn utgifter som vokser i kommunen vår, som i landet for øvrig. Det gror bjørk, furu, gran og alskens kratt over alt. Mens nordmenn i tidligere tider kunne håpe på et mildere klima og bedre vekst i naturen, så er utmarka vår nå i ferd med å gro igjen og vi begynner å få et problem.

Denne sommeren har jeg gått med motorsag langs Brekkveien og felt bjørk i forkant av gravemaskiner for utretting svinger og siktforbedring i noen av svingene med dårligst sikt. Brekkveien, fylkesvei 31 får noen opprettinger og fjerning av trafikkfeller som burde ha vært rettet opp for et halvt århundre siden. Før jeg var ti år, så var jeg med By-bussen som gikk til Brekken og til Fjällnäs sammen med besteforeldre for å sjå om slekt på begge sider av grensen. Da kjørte vi gammelvei. I løpet av 1960-åra fikk mellomriksveien fra Hitterdalen til Vauldalen en bra oppgradering, sjøl om det ble noe under standarden de hadde på østsida av Kjølen. Den gangen var Sverige et rikt land og Norge fattig. Nå har det blitt omvendt og omsider har det blitt Brekkveiens tur til oppgradering for omtrent 15 millioner.

Sjøl om det har blitt mange arbeidstimer for oss som har gått med sag og hamstra bjørkved, så forventer jeg ikke at det gjør noen stor forskjell for dere som kjører veien fast. De svingene som rettes ut er kun begrunnet med trafikksikkerhet og ikke reduksjon av reisetiden på de tre mila. Når jeg ser på vedstøa etter innsatsen, så er den et monument over nedgroinga av landskapet som vi gjerne skulle ha vært foruten. Om vi skulle ha felt all bjørkved langs Brekkveien som burde ha vært hogd ned for trafikksikkerhet og utsikt til et flott landskap, så har det sikkert blitt nok ved til å starte opp igjen gruvedrifta på Storwartz et par år basert på bare fyrsetting.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital 5 uker for 5 kroner

5,-

KJØP

Digital
1 måned

170,-

KJØP

Digital
1 år

1800,-

KJØP

Powered by Labrador CMS