Forsker advarer mot å forskyve balansen i den todelte rovviltforvaltningen

Erna Solbergs Høyreregjering med Venstres Sveinung Rotevatn som Klima- og miljøvernminister gjør som de selv tenker. De følger ikke det som er vedtatt i Stortinget eller i de lokale rovviltnemdene. Forsker advarer om konsekvensen dette har for tillit og forutsigbarhet for beitenæringene.

Katrina Rønningen, seniorforsker ved Ruralis, konkluderer i sin sluttrapport «Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn» med at det er avgjørende for legitimiteten til rovdyrpolitikken at uttak gjøres når bestandsmål er nådd eller når store skader oppstår. Mange er frustrert over forvaltningen og de opplever at rovviltforliket ikke følges opp med uttak av skadegjører. Beiteprioriterte områder blir i realiteten «buffersone» for rovdyrområder der utmarksbeite ikke lenger kan brukes. Tilliten blir satt på prøve når sittende regjering overprøver samtlige vedtak som er fattet av den lokale rovviltnemda. Sluttrapporten viser til at lokal og erfaringsbasert kunnskap er viktig for rovviltnemndene når de skal fatte vedtak, men det er svak lokal og regional medbestemmelse i forvaltningen. Den erfaringsbaserte kunnskapen som brukes i rovviltnemndene blir ikke anerkjent i forvaltninga. Forskeren påpeker at den todelte målsetningen i rovviltforliket krever en mye mer samkjørt landbruks- og miljøsektor og anbefaler en bedre koordinering. Spesielt er det behov for en tydeligere landbrukssektor særlig på nasjonalt nivå.

Denne sommeren har vi sett flere eksempler på dette. I Beistad i Steinkjer ga statsforvalteren først avslag på skadefelling, men snudde etter stort påtrykk. I Snåsa ble det gitt fellingstillatelse etter ni forsøk og etter store reaksjoner fra flere instanser. Flere skadefellingssøknader på gaupe og jerv i Oppdal og Valldal i Møre og Romsdal viser hvordan departementets avgjørelser overstyrer det som er vedtatt av de lokale rovviltnemdene. Dette blir gjort til tross for et snitt på 17,3 ynglinger for jerv siste tre år med et bestandsmål satt til ti i region 6. Rovdyrtrykket blir derfor for stort og skadene altfor mange der jerv er den største skadegjøreren av alle.