Foto: Torgun Brean
Linerla e’ kømmen!
– I år kom hun 25. april. Hun var ventet. I 2015 kom hun den 9. april og har siden dukket opp noen dager senere for hvert år, skriver Randi Borgos om linerla.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Plutselig satt hun på møkkhaugen, nikka med hodet og vippa med stjerten. Dagen etter var de to. De kan ha tilbakelagt 450 mil fra Nord-Afrika på egne vinger før de var tilbake på sommerstedet sitt.
Linerla kvitrer sjøl om snøbygene går - kvitrer når hun flyr, piler på bakken eller sitter på haugen sin. På møkkhaugen utafor fjøsveggen finner hun insekter, og gjødsla avgir varme, så der er det skapelig å være. Linerla holder ofte til ved bebyggelse. I gammelt kulturlandskap og i nærheten av vann liker hun seg tilsynelatende svært godt. Den sjarmerende fuglen er tillitsfull, kjenner sine daglige menneskekontakter og vet godt hvem som er fremmed på tunet.
Det må være på grunn av nærkontakten med folk at linerla har fått så mange navn. Det offisielle navnet har med folketru å gjøre; lin-erla ga varsel om hvordan linavlingene ville bli. I Nord-Norge blir hun faktisk kalt møkkerdungsiri! En fuglevenn på Røros kalte henne blåingrid, og på sørsamisk heter hun tjoejhke-ledtie, som direkte oversatt betyr mygg-fugl. Rørosingene sa ringil. Andre steder kaller de henne ringerle eller ringle. Disse navna kommer nok av at kvitringa kan minne litt om lyden fra ei ringlende bjelle. På engelsk heter linerla wagtail, og det vitenskapelige navnet er Motacilla alba. – Men om alt dette er hun lykkelig uvitende.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
