Roar Galaaen. Foto: Privat
Et vitneutsagn:
– Er det virkelig så ille fatt med oss?
Roar Galaaen skriver om krigen i Ukraina og stiller seg spørsmålet hvorvidt menneskeheten i realiteten fortsatt befinner seg på steinalderstadiet, i dette leserbrevet.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Våre tanker går i disse dager til det ukrainske folk som brått og uventet ble angrepet av det putinske regimet i Kreml, og som nå befinner seg i helvetets forgård. Som folk har vi opplevd noe liknende selv da vi ble angrepet av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Kommentatorer og faglige eksperter dekker krigshandlingene fra dag til dag i ulike medier. Det vi er vitne til er grusomme forbrytelser mot menneskeheten, noe som dessverre har blitt underkommunisert i all viraken som har oppstått. Det er lite sannsynlig at de som står bak disse forbrytelsene noen gang kommer til å bli dømt for ugjerningene.
Krigssituasjonen virker fastlåst og kaotisk. Det er ingen forhandlingsløsning i sikte, og mange befinner seg i livsfare. Europa og resten av verden blir sterk påvirket av krigen. Mange befinner seg på flukt. Det er mangel på kraftforsyning og vi opplever en dramatiske prisøkning på mat og strøm. Millionvis av mennesker blir direkte berørt av krigen som pågår.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
