GUILDHALL: Midt i Derry finner vi Guildhall, en 400 år gammel steinbygning.Privat
Nora Hunter DrøyvollsmoNora HunterDrøyvollsmo
Publisert
Når man sier «Derry», vil mange straks
huske overskriftene fra 70- og 80-tallet. The Troubles – de
blodige årene med konflikt mellom katolske nasjonalister og protestantiske
unionister – gjorde denne byen til et navn på alles lepper. Yngre lesere får
kanskje andre assosiasjoner, som Netflix-serien Derry Girls. Men
Derry er begge deler: en by preget av historie og traumer, og samtidig et sted
fullt av liv, hverdager og nye fortellinger.
Jeg har nå bodd her noen uker som
utvekslingsstudent. Hverdagen min er ganske todelt: På dagtid jobber jeg i en
nursery school – en slags blanding av barnehage og førskole. Utenom jobb
oppsøker jeg både byens historiske gater og landskapene som strekker seg ut mot
Atlanterhavet. Og det er nettopp denne blandingen – barneglede, mørke minner og
vill natur – som gjør Derry-oppholdet til et eventyr.
DERRY: Utsnitt fra Derry. Denne byggestilen er gjenkjennelig fra andre byer i Irland.Privat
PRE SCHOOL: Dette er barnehagen der jeg arbeider.Privat
Hverdagen i barnehagen
Arbeidsplassen min ligger i Bogside,
et område mange forbinder med uro og demonstrasjoner. I dag fylles rommene her
av tre- og fireåringer i uniform, som stiller seg pent i rekker og hilser
høflig på lærerne. Barnehagehverdagen er ganske annerledes enn hjemme: dagene
er kortere, rutinene strammere og fokuset på høflighet større. Jeg deltar i
lek, uteaktiviteter og samlingsstunder – og merker stadig hvordan kultur former
pedagogikk.
For meg er dette lærerikt. Her
beskrives barna gjerne som «høflige» eller «veldressert», mens vi hjemme
kanskje heller setter verdier som «snill» eller «omsorgsfull» høyere. Begge
deler har sine styrker. Og jeg må innrømme: det er noe forfriskende med den
friheten norske barn får, sammenlignet med den strenge strukturen her.
ORDFØREREN: Guildhall huser i dag byrådssalen og ordførerens kontor. Bygningen brukes også som konferanselokale og til bryllup, mottakelser og borgerlige seremonier.Privat
Byen og dens historie
For å forstå Derry i dag, må man
forstå noe av historien. The Troubles var en langvarig
konflikt som handlet om både religion, identitet og politikk. Katolske
nasjonalister, med røtter i Irland, ønsket gjenforening med republikken.
Protestanter, ofte med britiske aner, ønsket å forbli en del av Storbritannia.
Motsetningene ble særlig tydelige her i Derry.
Annonse
I 1969 eksploderte det i Battle
of the Bogside, og i 1972 kom det mest dramatiske: Bloody Sunday.
Britiske soldater skjøt og drepte 14 mennesker under en fredelig demonstrasjon
– flere av dem tenåringer. Bildene gikk verden rundt og satte Derry på
verdenskartet på den mest brutale måten.
Hver dag på vei til jobb krysser jeg
Rossville Street, gata der flere av skuddene falt. Minnesmerker og veggmalerier
minner meg om at dette ikke er fjern fortid, men en levende del av byens
identitet. I enden av gata der jeg bor, reiser det seg fortsatt en mur. På den
andre siden ligger The Fountain, et protestantisk boligområde med
rundt 300 innbyggere. Portene dit stenges fortsatt når mørket faller – av
sikkerhetsmessige grunner
Annonse
BOGSIDE: Denne veggmalingen og historiske landemerket finnes i Bogside, som ligger på utsiden av bymuren i Derry. Free Derry var et selvutnevnt, autonomt og nasjonalistisk område i Derry, som eksisterte mellom 1969 og 1972.
Fortiden i nye farger
Det som kanskje gjør mest inntrykk, er
hvordan historien brukes som et narrativ for å tolke dagens verden. Veggene i
Bogside bærer ikke bare minner fra konflikten, men også budskap om solidaritet.
Akkurat nå preges bydelen av slagordet “Two nations – one struggle”,
flankert av palestinske flagg. Free Derry Corner – den ikoniske muren – blir
ofte brukt til å vise støtte til ulike saker og konflikter, og i dag står den
malt i palestinske farger.
Religion og identitet er fortsatt
ømtålige temaer. Av 11 kolleger på min arbeidsplass er 10 katolikker og én
protestant. Selv språket bærer på splittelsen: katolikker sier «Derry»,
protestanter sier «Londonderry». Ordene forteller mer enn man skulle tro.
KYSTEN: Bildet er fra irskekysten, i området ved DerryPrivat
Naturen rundt Derry
Når jeg ikke er på jobb eller på vei
gjennom historiske gater, søker jeg meg ut i naturen. For meg er de største
opplevelsene ikke puber eller byliv, men landskapene rundt. Jeg har stått på
klippene ved Giant’s Causeway, kjent vinden rive langs Donegals kyst og gått
alene i åser og fjell som føles tidløse. For en som er vant til fjell og vidde,
er klippelandskapet langs irskekysten en voldsom kontrast.
Jeg har satt meg som mål å bruke
fritiden på å utforske mest mulig. Hver tur blir en liten oppdagelsesreise,
enten det er en ensom bussreise til et nytt sted eller en sti som ender i
utsikt over hele kystlinja. For meg er dette kanskje den største gleden ved
oppholdet: å oppleve et landskap som føles like levende som historien i gatene
jeg går gjennom hver dag.
HEIER: Bildet er av heiene rundt Derry, som går helt ut til klippene.Privat
En reise til ettertanke
Så min hverdag her er en blanding av
uniformerte treåringer, en by der murene fortsatt forteller om splittelse, og
natur som åpner seg med en frihet man nesten kan miste pusten av. Det er en
påminnelse om at historie ikke bare finnes i bøker, men i murstein, gater og
menneskers minner.
Jeg reiser hjem med nye erfaringer –
om barnehage, kultur og historie – og med en sterkere forståelse for hvor mye
vi kan lære av å leve tett på en by som aldri slipper fortiden helt, men som
likevel stadig skaper nye fortellinger.