Fjell-Ljom mener:
Vår, håp og usikre tider
Marius Haugan Lillegjære
Det er noe helt eget med den første kriblingen av vårluft som sniker seg nedover gatene. Etter måneder i mørketidens og sprengkuldas grep, der gradestokken har tvunget oss til å trekke skuldrene opp mot ørene, begynner endelig fjellet å puste igjen. Snøen som har ligget tung og taus over Røros-vidda, må til slutt vike for den gylne mars-sola, den og.
Denne overgangen er kanskje den viktigste vi har. Våren er ikke bare en meteorologisk hendelse her på den nordlige halvkule; det er en årlig påminnelse om utholdenhet. I år føles kontrastene mellom den varsomme oppvåkningen her hjemme og det iskalde nyhetsbildet ute i verden skarpere enn på lenge.
Vi lever i en tid preget av en urolig verden. Overskriftene domineres av krig, konflikt og en usikkerhet som kan få hvem som helst til å føle seg maktesløs. Det er lett å la mismotet slå rot når rammene for tryggheten vår utfordres, og når retorikken mellom stormaktene virker kaldere enn den verste polare luftmassen vi har opplevd i vinter.
Nettopp derfor er denne våren så viktig. Vi trenger å løfte blikket fra flimrende krigsmeldinger og se på det som faktisk skjer rett utenfor vår egen stuedør. At dagene blir lengre, at fuglene vender tilbake, og at livet insisterer på å starte på nytt – det er ikke naivitet, det er nødvendig motstand.
Håpet finnes ikke i de store, verdenspolitiske erklæringene, men i det nære. Det finnes i fellesskapet her i lokalsamfunnet, i naboen som hjelper til med snømåkinga, og i vissheten om at etter enhver vinter kommer det en vår. Naturen følger sin egen kompromissløse logikk: Mørket taper alltid til slutt.
Verden er urolig, ja, men vi skal ikke la frykten fryse oss fast. Som fjellfolket før oss, vet vi at utholdenhet lønner seg. Sola stiger, isen sprekker, og håpet – det spirer alltid først der det har vært som kaldest.
Nyt en fredfull påsketid - og husk solkrem!
