Dårlig arbeidsmiljø?

Fjell-Ljom har i flere runder hatt artikler om dårlig arbeidsmiljø i Røros kommune. Slik skal det ikke være. Vi må selvsagt ta i betraktning at Røros kommune er en stor arbeidsgiver, og sett i forhold til antall ansatte er det ikke så mange saker. Men hver sak er en for mye. Jeg er ikke i det minste tvil om at kommunen tar varslingssaker på alle største alvor. Spørsmålet jeg reiser er om kommunen angriper disse sakene på riktig måte?

Av de varslingssakene som har blitt kjent i media er flere relatert til helse- og omsorgstjenesten. Det er satt inn betydelige ressurser for å bedre arbeidsmiljøet blant annet ved bruk av eksterne konsulenter.

Gjøsvika sykehjem er et fantastisk tilbud. For et personale! Min mor tilbrakte de to siste leveårene sine på Gjøsvika, og jeg kan ikke annet enn å fullrose stedet. Det var for besøkende umulig å oppdage at noe skurret – at arbeidsmiljøet skulle være vanskelig. I en tøff arbeidshverdag ble dette i alle fall svært profesjonelt skjult for beboerne og pårørende. Men noe burde jeg kanskje ha skjønt, da jeg en dag tok opp at det var fryktelig trist at det forelå en innstilling fra kommunen om å stenge en av avdelingene for å spare penger. Jeg tok til orde for at ledelsen på Gjøsvika burde gå i dialog med kommunen og at det burde gjøres en behovsanalyse. Det kom klart fram at ledelsen ved Gjøsvika ikke ville risikere å få et dårlig forhold til sine overordnede i kommunen. Det var tydeligvis ikke god tone å mene noe. Kanskje det var korrekt opptreden? Men de fleste bedriftsledere ville ha kjempet for sin bedrift og det tilbudet de yter, selv om de har eksterne eiere. Dette signalet sa meg noe om at det hersket en kultur hvor man ikke skulle si ifra. Det var viktigere å holde seg inne med de man rapporterte til enn å kjempe for tilbudet.