– Våre frivillige brenner for gleden og samhørigheten

Daglig leder i idrettslaget, Nils Henning Øglænd, sier han ikke har mottatt noen varsler om mobbing, verken fra barn, foreldre eller trenere. Han påpeker derimot at hans inntrykk er at det er et godt miljø i idrettslaget og fotballgruppa.

Varslinger

– På vår nettside er det både e-postadresse og telefonnummer til meg og ledere i særgruppene der ting kan varsles både anonymt og personlig. Jeg tenker at det er den beste måten å ta sånne alvorlige beskyldninger på, sier Øglænd.

Han har derimot inntrykk av at det er veldig godt miljø i fotballgruppa, og vet at det jobbes med inkludering og samhold i denne undergruppa, som i resten av idrettslaget.

– At en voksen skal herske over barna som en mafiaboss i sitt verv som trener vet jeg ikke helt hva jeg skal svare på. Jeg vil tro det er satt helt ytterst på spissen! 

Skyter ballen tilbake

– Det er helt sikkert mobbing og utestenging også på Røros, og det skal absolutt ikke feies under teppet, men kommer det fra skolen, hjemmet eller idrettslaget, spør Øglænd retorisk.

– Å hevde at fotballen er rotårsak til problemer, mener jeg er å snu saken på hodet. Man kan like gjerne hevde at noen barn og unge kanskje tar med seg utfordringer fra hjemmet, fritida eller skolen inn i fotballen, slik at de voksne ressurspersonene rundt laget må bruke fotballtid på å løse problemer som har andre årsaker, hevder Marie Bakås, styreleder i fotballgruppa.

Hun er tydelig på at hun er fullstendig klar over at mange barn og unge sliter psykisk, trives dårligere på skolen og generelt føler på utenforskap.

– Å rette skytset mot den idretten som favner flest barn og unge, som er et lagspill og som er tuftet på verdier som samhold, fair play og fellesskap, det kan jeg ikke annet enn å mene er å rette søkelyset feil sted.

Treningstid, kamptid og oppmerksomhet

Foreldrene i «Alle voksne skal vite at våre barn mobbes» hevder at treningstid, kamptid og trenerens oppmerksomhet fordeles etter foreldrenes popularitet. De mener dette pågår over tid og minner om oppførselen til mafiabosser på film. Selv om det ikke vises til fotballgruppa her, ønsker Bakås å kommentere dette, fra fotballgruppas perspektiv.

– I de snart to åra jeg har vært styreleder i Røros IL Fotball, kan jeg med hånda på hjertet si at ikke en eneste trener eller lagleder tar på seg verv for å utøve makt. Ei heller lar trenerne våre seg styre av «foreldrenes popularitet», noe som for øvrig er et vagt begrep, påpeker hun, før hun fortsetter:

– Våre trenere og lagledere brenner for fotballen, og de brenner minst like mye for gleden og samhørigheten fotballen skaper, og for å gjøre fotballen trygg og tilgjengelig for alle. Jeg vil påstå at fotballen er Røros' kanskje viktigste inkluderingsarena, noe som trenerne, laglederne og de andre fotball-frivillige skal ha ære for, mener Bakås.

Frivilligheten

Marie Bakås ønsker å få fram hvor mange som er involvert i fotballen på Røros, både av spillere og frivillige. 

– Det legges ned en enorm frivillig innsats i fotballen. Fotballgruppa er den største særgruppa i Røros IL, og vi tilbyr aktivitet til over 300 spillere fra 6 til godt over 30 år. I 2025-sesongen har vi vært så heldige å ha med oss i underkant av 50 dedikerte trenere, og like dedikerte og nesten like mange lagledere. I tillegg har vi også et par titalls andre voksne med ulike verv og roller i fotballen. Alle disse bruker mange timer av fritida si hver eneste uke, året rundt, mange av dem år etter år, på å legge til rette for positiv aktivitet, fellesskap og utvikling for barn, ungdom og voksne i Røros-samfunnet.

De to, styreleder Marie Bakås, og daglig leder Nils Henning Øglænd, har avslutningsvis en oppfordring til foreldre på Røros.

– Still opp på treninger, stek vafle, ta på deg verv. Jo flere voksne som ser barna, jo bedre er det, sier Øglænd, og ønsker alle foreldre velkomne.

– Vi ser at Fjell-Ljoms kilde mener at det er for mye «fotball-makt» samlet på for få hender. I denne sammenhengen vil vi nevne at selv om vi i Røros-fotballen har nærmere 100 frivillige, trenger vi fortsatt flere engasjerte foreldre med på laget. Det er rom i Røros-fotballen for absolutt alle som ønsker å bidra, og jo flere voksne vi er rundt våre barn og unge, jo flere er det som ser dem og jo bedre tilbud klarer vi å gi dem.