Skivebom om sykepenger

Det ulmer i hotell- og restaurantbransjen. Når Fellesforbundet nå trapper opp streiken, er det med et krav som er prinsipielt problematisk, og som tåkelegger det egentlige problemet: Et NAV som ikke leverer varene.

Streik er et lovlig og legitimt maktmiddel i det norske arbeidslivet, men for at en konflikt skal ha resonans blant publikum, må begrunnelsen stå støtt. I den pågående hotell- og restaurantstreiken har kravet om at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger blitt et sentralt stridstema. Ved første øyekast kan det virke som et rimelig krav om trygghet for den enkelte ansatte, men skraper man i overflaten, ser man at skytset rettes mot feil mål.

Sykepenger er, og skal være, en offentlig ytelse. Det er NAVs oppgave å sørge for at folk får pengene de har krav på når helsa svikter. At arbeidstakerorganisasjonene nå krever at private bedrifter skal tre inn som forskutterende bank, er en fallitterklæring. Det er et tydelig tegn på at tilliten til NAVs evne til å utbetale i tide er tynnslitt. Men løsningen er ikke å velte dette ansvaret over på bedriftene; løsningen er å fikse NAV.

For hotell- og utelivsbransjen her i våre fjelltrakter, og i landet for øvrig, er marginene allerede syltynne. Vi snakker om en bransje som nylig har kjempet seg gjennom en pandemi, og som nå står midt i en dyrtid med galopperende kostnader. Å tvinge disse bedriftene til å binde opp likviditet i sykepengeforskudd vil direkte ramme investeringsviljen. 

Når en lokal reiselivsaktør må sitte med store summer utestående hos staten fordi de har forskuttert lønn for sykemeldte, betyr det mindre penger til vedlikehold, mindre penger til utvikling av nye konsepter, og i verste fall færre trygge arbeidsplasser. Det er penger som tas ut av den daglige driften for å dekke over statlig ineffektivitet. Selv om pengene refunderes, løser ikke det likviditetsutfordringen. For mange bedrifter handler dette ikke om hvorvidt de får pengene tilbake, men om de har økonomisk handlingsrom til å legge dem ut.

Det politiske presset bør rettes mot Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ikke mot lokale bedriftseiere som allerede snur på hver krone.

Vi mener at denne konflikten bommer på målskiva. Å pålegge arbeidsgiverne administrative og økonomiske byrder som egentlig tilhører fellesskapet,  svekker konkurransekraften i en bransje vi er helt avhengige av for å holde liv i distriktene våre. 

La staten ta ansvar for statens oppgaver. La hotellene få bruke pengene sine på gjester, ansatte og fremtidig vekst. Alt annet er en avsporing som ingen er tjent med – minst av alt de ansatte på sikt.