Trøndelag sitter på en energiskatt
Ingvill Dalseg, leder i hovedutvalg næring og industri, Trøndelag fylkeskommune.
Høyre
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Mens kraftnettet
er presset og nye prosjekter står i kø, lar vi enorme mengder energi gå rett i
lufta. Det er dårlig ressursbruk – og dårlig politikk.
Ny kartlegging[1] viser at industrien i
Trøndelag årlig produserer rundt 3,8 TWh overskuddsvarme. Det tilsvarer om lag
en tredjedel av fylkets samlede kraftforbruk! Likevel slippes mesteparten av
denne energien ut i luft eller fjord.
Samtidig
diskuterer vi nye kraftlinjer, naturinngrep og lange konsesjonsprosesser. Det
er et paradoks vi ikke har råd til å overse.
Trøndelag har i
mange år hatt et konkurransefortrinn i form av rikelig og rimelig kraft. Nå er
situasjonen i ferd med å endre seg. Elektrifisering av transport og industri
gjør at etterspørselen øker raskere enn både kraftproduksjon og nettutbygging.
Resultatet er et mer presset kraftmarked – og tøffere kamp om nettkapasiteten.
I denne
situasjonen holder det ikke å snakke om mer kraft alene. Vi må også bruke
energien vi allerede har smartere.
Kartlegginga
viser også at kraftkrevende industri i Trøndelag har et fleksibilitetspotensial
på rundt 300 MW. Det betyr at bedriftene kan justere når de bruker strøm, og
dermed avlaste kraftnettet. Sammen med bedre utnyttelse av overskuddsvarme kan
dette gi raske gevinster: frigjort kapasitet til nye arbeidsplasser og mindre
behov for nye, naturinngripende utbygginger.
Utfordringa er
ikke mangel på potensial, men mangel på rammevilkår. I dag er det ofte ikke
bedriftsøkonomisk lønnsomt å investere i varmegjenvinning, selv om det er
samfunnsøkonomisk fornuftig. Her ligger Norge bak våre naboland.
Dette er et
område der Trøndelag fylkeskommune vil være en tydelig pådriver – samle
aktører, bygge kunnskap og legge til rette for løsninger som faktisk tas i
bruk.
Kraft er
grunnmuren i verdiskapinga vår. Skal Trøndelag fortsatt være et attraktivt
fylke for bosetting og næringsutvikling, må vi slutte å sløse med energien vi
allerede har. Overskuddsvarme og fleksibilitet er ikke nisjeløsninger – de er
en del av svaret på kraftutfordringa.
[1] Undersøkelsen er
laget av Asplan Viak og Norsk Energi for Trøndelag fylkeskommune
