Ikke et reelt valg

Når dieselen koster over 30 kroner literen og entreprenørene varsler konkurser, sitter landets nye samferdselsminister trygt plassert i Oslo-bobla. Avstanden fra Youngstorget til Fjellregionen har sjelden føltes lengre.

Det er lett å vedta høye drivstoffavgifter og grønne skifter når man kan spasere til Stortinget, hoppe på en trikk hvert femte minutt eller ta T-banen hjem. Men her oppe finnes ingen trikkeskinner. Det går ingen bybuss forbi grendene i Holtålen eller Røros i kveldinga, og lokaltoget er verken et alternativ når ungene skal på fotballtrening i Brekken eller når gravemaskinen må flyttes til et nytt anlegg.

For folk og bedrifter i Fjellregionen er bilen og lastebilen ingen luksus. Det er en tvingende nødvendighet for at hjulene i samfunnet i det hele tatt skal gå rundt.

Likevel opplever vi at politikerne på Stortinget lukker øynene for realitetene. At Høyre nekter å være tunga på vektskåla for avgiftskutt på drivstoff, vitner om en bekymringsfull likegyldighet overfor distriktene. Samtidig står transport- og entreprenørbransjen med ryggen mot veggen. Når pumpeprisen passerer 30 kroner literen, spises marginene opp over natta. Resultatet blir ikke at folk mirakuløst slutter å kjøre, men at solide, lokale familiebedrifter går konkurs, og at arbeidsplasser forsvinner.

Det hjelper heller ikke på tilliten at landets nye samferdselsminister, Kamzy Gunaratnam, forsterker inntrykket av et maktsentrum med blikket stivt festet på det sentrale Østlandet. Hun hevder å være statsråd for hele landet, men et av de første signalene er å vurdere kutt i kortbanenettet i nord, et tilbud som er det eneste reelle alternativet til timevis i bil. Logikken er den samme som før: Når staten skal spare eller nå sine mål, er det distriktenes livsnerver som først havner på hoggestabben.

Og rådet om at «alle bare må kjøpe elbil»? Det er en hån mot vanlige folk som allerede sliter med økende renter og høye levekostnader. Ikke alle har millioninntekt eller råd til å legge en halv million på bordet for en ny firehjulstrekker som takler en sprengkald vinterdag på Røros.

Dette handler ikke om motvilje mot omstilling. Det handler om rettferdighet og virkelighetssans. Skal Bygde-Norge bestå som et sted der folk kan bo, leve og skape verdier, må det finnes en samferdselspolitikk som tar innover seg landets geografi.

Hvis regjeringa og stortingsflertallet fortsetter å behandle privatbilister og transportnæringa i distriktene som melkekyr, må de være forberedt på én ting: Det er ikke bare drivstofftankene som tømmes nå – det er også tålmodigheten til folk utenfor byene.

Prishopp ved midnatt: Dieselen kan bikke 30 kroner