Om evnen til å glede seg
Les Eva Ødegård Haagaas betraktninger i spalten Det gode liv.
Det er mye rart med gubben min. Men en ting skal han ha, han er den aller beste å ha med når vi ligger på hotell. Vi har bodd på en del hotell igjennom livet. Noen helt vanvittig flotte, og andre heller lugubre. Men altså når vi åpner døra til rommet utbryter gubben alltid, og da mener jeg alltid:
– Nei, men her var det skikkelig koselig! Det hender jeg rynker litt på nesen, men ikke han. Han eier evnen til å se at det er koselig, selv om det ser ut som tusen andre hotellrom. Dette gir en smitte-effekt, så jeg finner det hyggelig, selv om jeg ikke husker forskjellen fra hotell til hotell. Jeg husker selvsagt de mest lugubre, og de med tre rom og himmelseng. Men slik jevnt over så ligner hotellrom på hverandre. Han har også samme holdning til hotellfrokost.
En gang, for et par år siden havnet vi på et hotell ved sjøen. Det lignet mest på et bolighus, men vi var trette og hadde kjørt langt, så vi booket oss inn. Frokosten besto av brød, kaffe og tre pålegg, ost, syltetøy og salami! Gubben var like henrykt. Han syns det var en ypperlig frokost. Jeg liker at han har evnen til å glede seg over dette. Det er godt å oppleve å bli satt på plass når vi begynner å forlange luksusrom, og gedigne frokoster. Dessuten orker vi ikke spise all maten som det bugner over av på de aller flotteste hotellene. Små gleder i hverdagen skaper vi selv.
Digital
1 måned
120,-
KJØP
Digital
3 måneder
450,-
KJØP
Komplett
1 år
1500,-
KJØP
