Formannskapet i Holtålen litt enklere forklart:
Fra flomvoll og nei til konsesjon til 50 millioner i likviditetslån
I august 2023 var sist gang det var flomvann i Ålentorget. Nå håper kommunen at flomvoller skal stoppe vannet fra å komme inn til sentrum på nytt.
Marius Haugan Lillegjære (arkiv)
Neste formannskapsmøte i Holtålen preges av store tall og krevende eiendomssaker. På sakslista står blant annet et behov for 50 millioner kroner i likviditetslån, endelig avslag på en omstridt landbrukskonsesjon og flomvoller i sentrum.
Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere sakspapirene. En journalist går deretter gjennom og sjekker at alt stemmer.
Orienteringer
Formannskapet får tre orienteringer i møtet. Kommunedirektør Mona Evensen Goa skal orientere om mulighetsstudien for bygningsmassen i formålsbyggene. Ordfører Dag Knudsen skal gi en status om ambulansebasen, mens økonomisjef Marcus Grønli skal orientere om den økonomiske situasjonen.
Høringssvar til Kommunekommisjonen
Holtålen kommune skal nå gi sitt høringssvar til KS sitt innspill til Kommunekommisjonen. I dokumentet argumenterer KS for at staten styrer kommunene for detaljert, noe som svekker lokalt selvstyre, tjenesteutvikling og effektiv bruk av ressurser. KS støtter derfor flere forslag som kan redusere detaljstyringa, blant annet mindre bruk av bemanningsnormer, færre formelle kompetansekrav og mer rammefinansiering framfor øremerkede tilskudd.
Samtidig peker KS på at kommunene står foran store utfordringer med flere eldre, færre yrkesaktive og strammere økonomi. Derfor mener organisasjonen at kommunene må få større frihet til å prioritere lokalt. KS advarer også om et voksende forventningsgap mellom hvilke tjenester innbyggerne ønsker, og hva kommunene faktisk har ressurser til å levere.
I høringssvaret ber KS om endringer i hele systemet for statlig styring, blant annet i lovverk, tilsyn, klageordninger, rapporteringskrav og statlige veiledere. Målet er mindre byråkrati, større lokalt handlingsrom og bedre bruk av penger og personell i kommunesektoren.
Stadfestelse av kommunens avslagsvedtak etter konsesjonsloven
Statsforvalteren har stadfestet Holtålen kommunes vedtak om å avslå konsesjon for Tormod Granlunds kjøp av eiendommen gnr 105 bnr 1. Eiendommen er på rundt 107 dekar når andelen i Benndalen fjellsameie regnes med, og består blant annet av 10 dekar fulldyrket jord, 39 dekar produktiv skog og bygninger i svært dårlig stand. Granlund ønsket å kjøpe eiendommen som tilleggsareal til sin egen landbrukseiendom ved Hessdalsvegen, med planer om skogsdrift, gras- og potetdyrking og senere sauehold.
Både kommunen og Statsforvalteren har lagt avgjørende vekt på at det finnes en bedre alternativ løsning. Den aktive gårdbrukeren Randi Busk, som driver sauebruk på naboeiendommen Bakåsen, har allerede leid jord på eiendommen i mange år og er avhengig av arealet for å opprettholde driften. Hennes gård ligger også nærmere enn Granlunds.
Statsforvalteren mener derfor at et eventuelt kjøp fra Busk ville gitt en bedre driftsmessig løsning og mer samfunnsgagnlige eier- og bruksforhold etter konsesjonsloven. Klagen fra Granlund førte ikke fram, og avslaget er endelig.
Klagebehandling vedtak 26/24 – Avvisning av klage vedr. festegrunn
Formannskapet i Holtålen skal behandle en klage på kommunens avvisning av en tidligere klage i en sak om festegrunn i Øyungen hyttefelt. Bakgrunnen er at Statskog ba kommunen bekrefte at festetomt gnr 300 bnr 1 fnr. 105 er lovlig opprettet, slik at Kartverket kan opprette grunnboksblad for tomta.
Bjørn Magnar Vik-Vårhus klaget på kommunens håndtering av saken, men klagen ble avvist fordi kommunen mente bekreftelsen ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Klager mener kommunen i realiteten har tatt stilling til eiendomsretten, og at saken derfor må behandles på nytt.
Kommunedirektøren fastholder at kommunens bekreftelse bare er en forvaltningshandling knyttet til matrikkelmyndigheten, og ikke avgjør private rettigheter eller plikter. Kommunen har heller ikke myndighet til å avgjøre privatrettslige spørsmål om eiendomsrett.
Derfor anbefaler kommunedirektøren at formannskapet ikke tar klagen til følge, opprettholder avvisningsvedtaket og sender saken videre til Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse.
Etablering av flomvoll ved Kvernbekken i Ålen sentrum
Holtålen kommune vurderer å bygge en flomvoll ved Kvernbekken i Ålen sentrum for å redusere risikoen for flomskader ved framtidige ekstremnedbørshendelser. Bakgrunnen er de kraftige regnskyllene sommeren 2023, som førte til skader i flere områder, særlig i Ålen. Etter dette ble det satt i gang et tverrfaglig sikringsprosjekt sammen med blant annet NVE, Statsforvalteren, fylkeskommunen og Bane NOR. Norconsult har utredet mulige tiltak og anbefaler blant annet en flomvoll ved Helsetunet.
Fagrapporten viser at Kvernbekken har for liten kapasitet ved en 200-årsflom med klimapåslag. Vannet kan da gå ut av bekkeløpet og strømme mot Helsetunet og sentrum. En om lag 200 meter lang flomvoll vil bidra til å holde vannet i bekken og beskytte viktige bygg og tjenester, blant annet helse- og omsorgstilbud på Helsetunet og næringsbygg i sentrum.
Tiltaket er estimert til 812.500 kroner inkludert merverdiavgift, og foreslås finansiert med lån og merverdiavgiftskompensasjon. Kommunedirektøren mener kostnaden er moderat sett opp mot nytten, og anbefaler at tiltaket gjennomføres.
Regulering av investeringsbudsjettet 2026
Holtålen kommune må regulere investeringsbudsjettet for 2026 fordi framdriften i investeringsprosjektene har blitt forsinket. Det gjelder særlig prosjektet med omsorgsboliger, der kostnadene i 2025 ble lavere enn budsjettert, mens en større del av regningene nå kommer i 2026. Derfor foreslås investeringsbudsjettet for 2026 økt med 47,2 millioner kroner inkludert merverdiavgift.
Denne økninga finansieres med 9,44 millioner i merverdiavgiftskompensasjon, 7,5 millioner i tilskudd og 30,26 millioner i lån. Samtidig understreker kommunen at dette ikke betyr at den langsiktige lånegjelda øker utover det som allerede var lagt inn i økonomi- og handlingsplanen. Grunnen er at kommunen ved utgangen av 2025 hadde 34,1 millioner kroner i ubrukte lånemidler til egne investeringer. De kan nå brukes i 2026 innenfor allerede vedtatte investeringsrammer.
Det kommunen i tillegg ber om, er fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 50 millioner kroner. Dette er ikke nye langsiktige investeringslån, men en midlertidig kassakreditt for å sikre nok penger på konto mens kommunen venter på resten av Husbank-tilskuddet. Likviditetslånet øker derfor ikke den varige lånegjelda på samme måte, men kan gi ekstra renteutgifter i 2026. Saken rydder også opp i tidligere ugyldige vedtak om låneopptak ved å fastsette dem på nytt for 2026.
.
