Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere saksdokumentene. En journalist går deretter gjennom og kvalitetssikrer.
Status framdrift prosjekt «Nye muligheter»
Prosjektet «Nye muligheter» i Holtålen kommune går nå inn i en fase der ny organisering skal implementeres etter at kommunestyret vedtok nye rammeområder høsten 2025.
Administrasjonen arbeider først med å omstrukturere budsjettverktøy, HRM- og arkivsystemer før den praktiske innføringa skjer trinnvis i 2026.
Stillinger som enhetsledere og økonomisjef er lyst ut som følge av omorganiseringa, og ansettelser skal være gjennomført innen året.
Det har ikke vært møter i styringsgruppa høsten 2025, og status for mandatene er uendret. Prosjektleder holder månedlige informasjonsmøter og jobber med å bedre intern kommunikasjon, blant annet ved å tilgjengeliggjøre intranettet via nettbrett.
Såkalte temperaturmålinger gjennomføres kvartalsvis, men svarprosenten er lav.
Kommunen har fullført store deler av IA-skolen og styrker arbeidet med nærvær og HMS. PwC er tildelt videre konsulentbistand for 2026. Arbeidet sees i sammenheng med Holtålens deltakelse i KS’ nettverk for bærekraftig kommuneøkonomi (ROBEK).
Delegering av myndighet – kommunal landbruksforvaltning
Holtålen kommune avslutter det interkommunale samarbeidet med Røros og Os om felles landbrukskontor fra 31. desember 2025. Samarbeidet, som startet i 2016, har gitt vertskommunen Os ansvar for landbruksforvaltninga på vegne av Holtålen.
Etter at Holtålen sa opp avtalen i desember 2024, og Os kommunestyre formelt forholdt seg til oppsigelsen i september 2025, forbereder Holtålen nå etableringa av en egen landbruksforvaltning fra 1. januar 2026.
Som følge av dette må alle tidligere delegeringer av myndighet til Os kommunedirektør trekkes tilbake. Myndigheten skal i stedet delegeres til Holtålens egen kommunedirektør, og delegeringsreglementet endres deretter.
Kommunedirektørens innstilling slår fast at det ikke finnes andre organisatoriske alternativer når samarbeidet opphører, og at myndigheten naturlig faller tilbake til Holtålen i tråd med kommuneloven kapittel 20 og kommunens eget delegeringsreglement.
Endring av forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Holtålen kommune
Holtålen kommune foreslår å fryse godtgjørelsene til folkevalgte på 2024-nivå ut hele valgperioden. Bakgrunnen er at dagens forskrift knytter godtgjøringa til 90 prosent av stortingsrepresentantenes lønn, som justeres årlig.
Kommunens politikere ønsker nå å bidra i en krevende økonomisk situasjon og ta sin del av nødvendige innsparinger. Ifølge saksframlegget vil tiltaket gi en besparelse på om lag 60.000 kroner i 2026.
Forslaget innebærer at både arbeidsgodtgjøring og frikjøpsgodtgjøring etter forskriftens §5 og §6 beholdes uendret, til tross for nasjonale lønnsøkninger.
Kommunedirektørens innstilling er at frysing av satsene vedtas. Forskriften regulerer godtgjøring, dekning av utgifter, tapt arbeidsfortjeneste, pensjon, permisjoner og sykepenger for folkevalgte, og har som formål å sikre bred rekruttering til lokalpolitikken.
Med dette grepet ønsker kommunestyret å gå foran i et år med stram kommuneøkonomi.
Politisk møtekalender for 2026
Holtålen kommune legger fram møtekalenderen for 2026, som kommunestyret må vedta som årsplan for politiske møter.
Ordføreren har utarbeidet forslaget og anbefaler at kalenderen vedtas slik den foreligger. I tillegg foreslås det at ordføreren får delegert myndighet til å gjøre nødvendige endringer gjennom året.
Kalenderen angir datoer for møter i kommunestyret, formannskapet, kontrollutvalget og øvrige faste organer, samt tidspunkt for budsjettarbeidet. Planen skal sikre forutsigbarhet og god politisk drift i kommunen.
Søknad om fritak fra politiske verv og nyvalg etter Per-Erik Heksem
Per-Erik Heksem søker fritak fra alle sine politiske verv i Holtålen kommune fra 19. november 2025 og ut valgperioden. I søknaden, hjemlet i kommuneloven § 7-9, viser han til familiære årsaker som har oppstått etter konstitueringa i 2023, og som gjør det vanskelig å ivareta vervet som kommunestyrerepresentant samt rollene i Idrettsrådet og Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
Kommunedirektøren legger saken fram uten innstilling.
Som følge av søknaden må kommunestyret gjennomføre suppleringsvalg til formannskapet, eldrerådet og idrettsrådet. Også denne saken fremmes uten innstilling, og det blir opp til kommunestyret å foreslå og vedta nye representanter. Begge sakene behandles i kommunestyret 10. desember 2025.
Bygdevekst – Handlingsplan 2026
Holtålen og Rindal legger fram forslag til handlingsplan for 2026 som del av den nasjonale Bygdevekstavtalen, et utviklingsprosjekt mellom kommunene, Kommunal- og distriktsdepartementet og Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet skal styrke bosetting, arbeidskrafttilgang og framtidsretta næringsutvikling i distriktene, og tiltakene skal ha overføringsverdi til andre kommuner.
Handlingsplanen oppdateres årlig og beskriver nye tiltak, endringer i eksisterende tiltak og vurderinger av avsluttede prosjekter. Den bygger videre på planene for 2024 og 2025, og inkluderer justeringer etter innspill fra fylkeskommunen, Statsforvalteren, Distriktssenteret og Husbanken.
For 2026 videreføres, avsluttes eller samles tiltak under de sju delmålene i avtalen, som omfatter blant annet boligbygging, kompetanse, mobilitet, landbruk og utdanning. Planen innebærer at kommunen må bidra med egeninnsats og administrative ressurser utover statlige midler. Kommunedirektøren anbefaler at planen vedtas, og at styringsgruppa får fullmakt til å gjøre nødvendige endringer dersom KDD krever justeringer.
Revidering av kommunenes finansreglement
Holtålen kommune skal vedta et revidert finansreglement etter at Revisjon Midt-Norge avdekket at alle kriterier for gjeldsforvaltning ikke var fulgt.
Kontrollutvalget ba om redegjørelse, og kommunedirektøren varslet samtidig at reglementet måtte justeres for å samsvare med praksis – særlig knyttet til lånestrategi og rentesikring.
Hovedgrepet er forenkling: ordninger som uansett ikke er aktuelle for Holtålen, særlig på plasseringssida, tas ut.
Reglementet åpner for bruk av likviditetslån i stedet for trekkrettigheter, tydeligere bruk av byggelån, og legger opp til at all likviditet plasseres i bank gjennom hovedbankavtalen.
På gjeldssida skal kommunen kunne utnytte markedet bedre og sikre mer forutsigbare vilkår over tid, samtidig som kravene i kommuneloven og finansforskriften ivaretas.
Revisor har attestert at det nye reglementet oppfyller lov- og forskriftskrav, og advokatvurdering har bekreftet at kommunen lovlig kan bruke én leverandør for sertifikatlån og rente-SWAP-er innenfor anskaffelsesreglenes unntak.
Bosetting av flyktninger i 2026
Holtålen kommune er anmodet av IMDi om å bosette 10 flyktninger i 2026, og kommunedirektøren anbefaler at kommunen sier ja.
Kommunen har siden 2022 bosatt 115 flyktninger, hvorav 81 fortsatt bor i Holtålen, og erfaringene viser at flyktningene både deltar aktivt i lokalsamfunnet og fyller viktige behov i arbeidsmarkedet.
Kommunens tjenester er bedt om å vurdere kapasiteten, og særlig barnehagesektoren melder om press på arealer, bemanning og økonomi.
Flyktningtjenesten vurderer likevel at bosetting av opptil 10 personer er gjennomførbart, forutsatt tilgang på egnede boliger.
Kommunen har derimot ikke kapasitet til å ta imot enslige mindreårige på grunn av krav til tettere oppfølging og samhandling mellom flere tjenester. Bosetting over to personer vil gi økte statlige tilskudd og moderate merkostnader.
Administrasjonen konkluderer med at Holtålen kan innfri IMDis anmodning, men ikke ta imot flere enn 10 i 2026.
Startlån og tilskudd 2026
Holtålen kommune planlegger å videreføre arbeidet med startlån og tilskudd som boligsosiale virkemidler i 2026.
Kommunedirektøren foreslår å søke Husbanken om 4 millioner kroner til startlån, som videre utlånes til innbyggere som har langvarige problemer med å finansiere eller beholde bolig.
Startlån kan brukes til kjøp, bygging, utbedring, tilpasning eller refinansiering for å hindre tap av bolig.
Kommunen har rundt 4,8 millioner kroner i ubrukte startlånsmidler ved inngangen til 2026, noe som gir fleksibilitet i utlånet.
I tillegg foreslås det å avsette 160 000 kroner til tilskudd for etablering og opprettholdelse av bolig, finansiert gjennom bundne fond.
Tilskudd kan gis for å redusere lånebelastning eller tilrettelegge bolig, blant annet for eldre og personer med særskilte behov.
NAV anbefaler et høyere nivå på 300 000 kroner, men dette vurderes opp mot kommunens økonomi.
Administrasjonen vurderer startlån og tilskudd som viktige virkemidler i det boligsosiale arbeidet.
Økonomi- og handlingsplan 2026–2029
Holtålen kommunes økonomi- og handlingsplan 2026–2029 legger opp til hard innstramming samtidig som kommunen forsøker å unngå ROBEK.
Driftsbudsjettet for 2026 viser et marginalt mindreforbruk på 1,09 millioner kroner og en planlagt oppbygging av disposisjonsfondet til 2,05 millioner ved utgangen av 2026.
Investeringsbudsjettet er på 55,9 millioner, hovedsakelig til varige driftsmidler, finansiert med 24,3 millioner i lån, bruk av fond, mva.-kompensasjon og 20 millioner i tilskudd.
Eiendomsskatten holdes på maksimal sats, og nytt gebyrregulativ for 2026 foreslås vedtatt.
Planen beskriver en svært sårbar økonomi, høyt arbeidspress, mye sykefravær og lite handlingsrom, der videre omstilling, tjenesteinnovasjon og streng budsjettdisiplin er avgjørende.
Kommunen forventer gevinster fra omstillingsarbeid, nye arbeidsformer, oppgaveglidning og effektivisering fram mot 2028–2030, men understreker at kutt som ikke tas nå vil gi tøffere, mer uønskede kutt senere år dersom statlige overføringer ikke bedres.
Dialog med innbyggere og ansatte løftes fram som kritisk.
Høringsinnspill til økonomiplanen
Høringsinnspillene til økonomi- og handlingsplanen 2026–2029 peker på to hovedtema: gebyrøkning og støtte til idrett.
Lars Ingmar Nyhus reagerer på at feiegebyret i forslaget til gebyrregulativ for 2026 er foreslått økt med 16 prosent. Han ber om en forklaring på hva som ligger bak denne økninga, og etterspør saksgrunnlag med økonomisk oversikt og saksvurdering som begrunner forslaget. I tillegg ber han om detaljert selvkostregnskap for feieområdet for 2024, samt prognoser for 2025 og 2026, for å kunne vurdere om gebyrnivået er faglig og økonomisk godt begrunnet.
Holtålen Idrettsråd leverer et samlet innspill på vegne av idrettslagene i kommunen, og ber kommunestyret beholde kulturmidlene til idrettslagene på dagens nivå (75 000 kroner totalt).
De peker på at midlene er små i kommunal sammenheng, men har stor effekt: de går direkte til aktivitet, drift, lave treningsavgifter og inkludering, ikke administrasjon. Idrettsrådet konkretiserer hvordan midlene brukes i Hessdalen IL, Haltdalen IL, Ålen IL, NMK Gaula Motorsport, Miniatyrgruppa og OK Fjell – og hvilke konsekvenser kutt vil få: høyere avgifter, mer dugnadsbelastning, svekket rekruttering, dårligere tilbud og økt risiko for utenforskap, særlig for barn og unge med trang økonomi.
De argumenterer for at idretten er et av kommunens mest treffsikre virkemidler for folkehelse, inkludering og forebygging av utenforskap, og at kostnadene ved at bare «ett barn faller utenfor» kan bli langt høyere enn beløpet som i dag gis i kulturmidler.
Regulering av budsjett 2025
Holtålen kommune må regulere budsjettet for 2025 etter at revisjonen avdekket feil i føringa av avskrivninger, kalkulatoriske renter og indirekte kostnader.
Avskrivninger var budsjettert uten full motpost, noe som ga en kunstig resultateffekt. Det samme gjaldt kalkulatoriske renter og interne kostnadsfordelinger, som skal føres nøytralt og derfor ikke påvirke resultatet.
Kommunedirektøren foreslår å korrigere disse postene i budsjettendringsskjemaet for desember.
Justeringene innebærer at behovet for bruk av disposisjonsfond reduseres med 231 589 kroner i 2025. Endringene skal også gjøre budsjettarbeid og årsoppgjør enklere og riktigere framover.
