Jordbruksoppgjøret:
Krever to milliarder til økt utjevning og sjølforsyning
KRAV: Norges Bonde- og småbrukerlag og Norges Bondelag overlevere mandag sitt krav til jordbruksoppgjøret. F.v.: Marianne Aschehoug Lunåsmo (NBS), Bodhild Fjelltveit (NB), Tor Jacob Solberg (NBS), Bjørn Gimming (NB) og Egil Hoen (NB)
Privat
Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag har blitt enige om et felles krav til staten i jordbruksforhandlingene. Kravet har en ramme på to milliarder kroner.
Rammen på 2 mrd. kroner fordeler seg på 1,651 mrd. kroner i budsjettoverføringer og 288 mill. kroner i målprisøkninger, opplyser faglagene i en pressemelding mandag. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler i 2024 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget. Innenfor de gitte rammene har faglagene prøvd å fordele pengene etter beste evne, med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike produksjonene.
Klar prioritering av de som har minst
Med en begrenset ramme ligger harde prioriteringer til grunn i det felles kravet. Faglagene har vært enige om at økonomien for ammeku- og sauebøndene, som er de produksjonene i næringa med svakest økonomi, står høyt på prioriteringslista.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
