Bruk av kunstig intelligens ved Røros ungdomsskole:
– Ungene ligger alltid foran oss
LAGSPILL: Håvard Dahl, pedagogisk IT-ansvarlig, Bodil Moseng, avdelingsleder for 8. til 10. trinn ved Røros skole og Mats Indset, lærer på ungdomsskolen, er deler av laget som skal lære ungdommene å håndtere kunstig intelligens.
Ingrid Hemming
– Det finnes tusenvis av KI-modeller for språk, bilder, lyd og mye mer, det er hurtige endringer og praktisk umulig å følge med på. Det blir en slags våpenkappløp, og ungene ligger stadig foran oss. Enn så lenge, hevder Håvard Dahl, pedagogisk IT-ansvarlig ved Røros skole.
Det er en voldsom utvikling innen utviklinga av kunstig intelligens (KI). Det lages ny programvare hele tida, som kan gjøre alt fra å lage musikk og video til å hente ut informasjon fra enorme mengder data eller tyde medisinske bilder og foreslå diagnoser.
– «Våpenkappløpet» består i at ungene finner stadig bedre verktøy som kan svare på oppgaver for dem, mens vi prøver å hindre dem slik at de faktisk må lære noe for å kunne svare på oppgavene vi gir dem, forklarer lærer på ungdomstrinnet, Mats Indseth.
Tiltakene
For lærerne i ungdomsskolen, og videre oppover til studiene er over, gjelder det å få elevene til å lære noe. Ikke kun benytte digitale hjelpemidler som kan svare for dem.
– Hva kan dere egentlig gjøre for å unngå at KI blir brukt urettmessig av elevene?
– Vi må følge med så godt vi kan, først og fremst. Og så har vi en viss kontroll så lenge ungene bruker lånt utstyr fra skolen, da kan vi stenge nettet i stor grad, sier Bodil Moseng, avdelingsleder for 8. til 10. trinn på Røros skole.
– Vi har forhåndsgodkjent enkelte sider på nettet, og vi har også godkjent noen KI-modeller som vi mener de kan benytte, påpeker Dahl.
Verktøy
Blant annet finnes det en modell som stiller en del spørsmål tilbake til brukeren, noe som kan gi god læring ifølge de tre. De er også opptatte av at ny teknologi også gir mange spennende muligheter og som kan føre til bedre læring hvis det brukes riktig.
– Unger er nysgjerrige, og det skal de være. Vi har ingen ønsker om å hindre dem i å utforske, det er en god ting. Vi må bare lære dem hvordan dette skal brukes og hva som kan bli konsekvensene om vi ikke gjør det riktig, mener Moseng.
De er enige om at diskusjonen rundt bruken av KI i skolen på mange måter minner om kalkulatorens inntog, eller overgangen fra pugging av salmevers til bruk av leksikon og videre til internett, søkemotorer og nå altså KI.
– Også KI er et verktøy vi må lære å bruke best mulig, være kritisk og utnytte det til vår fordel, mener Indset.
Han peker blant annet på et nytt verktøy skolen nettopp har tatt i bruk, der elevene selv må legge inn kildene.
– Elevene kan velge å legge inn bilder, nettsider, databaser eller hva som helst annet som kilder. Ut av dette kan de få video, presentasjoner, lyd og tale. Putter de «rask» inn får de også «rask» ut, det lærer dem å være kildekritiske, mener Indset.
Grunnmuren
Selv om målet med dagens undervisning er mer og bedre læring, betyr ikke det at det skal skje en raskere læring.
– De grunnleggende ferdighetene i skriving og lesing, sosial atferd og oppførsel, bruk at digitale hjelpemidler, kritisk tenking og muntlige ferdigheter skal fortsatt på plass, mener Indset.
Vurderinger
Som lærere og ansvarlig for at unger og ungdom lærer noe i skolen, er det juks som er det som skal bekjempes. Nå som før. Den største forskjellen er at nå er elevene blitt veldig gode på digitale og tekniske hjelpemidler.
– Vår vurdering av oppgaver og eksamen er stadig i endring, og KI gjør digitale oppgaver vanskelig å vurdere riktig hvis vi ikke er sikre på hva eller hvem som har levert inn besvarelsen. Derfor tror jeg det vil bli mer og mer bruk av muntlige besvarelser, hevder Dahl.
– Alternativet er faktisk å gå tilbake til håndskrift og ingen hjelpemidler – det er i alle fall funksjonelt, sier Moseng – om enn med et smil.