GJENBRUK AV AREAL: Vi må våge å tenke nytt og finne oss i å betale for det. Ill.: Oline Bergebakken Sundt.
Derfor skal vi ikke le av de som våger å tenke stort
Ukas leder handler om arealpolitikk. Det høres kanskje kjedelig ut ved første øyekast, men få områder innen lokalpolitikken får så synlige konsekvenser for lokalsamfunnet som en god eller dårlig arealplan.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Det grønne skiftet krever at vi tenker nytt, og viljen til å etablere vindkraftanlegg, batteriparker og solkraftanlegg er høy landet rundt. Samtidig vil de fleste ha bedre og mer effektiv samferdsel, spesielt bedre og bredere vei og jernbane. Vi bor større, både hjemme og på hytta. Industri skal vokse og gjerne flyttes så vi slipper å se den.
Resultatet er en nedbygging av natur som fører til naturkrise. Viktige habitat forsvinner eller krympes dramatisk, naturmangfold tapes og jord- og skogbruk taper produksjonsareal.
Miljødirektoratet har regnet seg fram til at utslipp fra arealbruksendringer i Norge er på omtrent to millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller rundt fire prosent av de totale utslippene i landet.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
