– Jeg vil gjerne redusere karbonavtrykket mitt

Anders Bollingmo er bonde og produserer både melk og storfekjøtt. Gården ligger flatt og fint til på motsatt side av Gaula, ved Langlete stasjon.

– Her produseres det blant annet 3.000 tonn møkk hvert år, det er noe som bør og kan utnyttes bedre enn det som blir gjort i dag, dessuten har jeg lenge lett etter noe som kan redusere karbonavtrykket fra gården, sier han.

Biogass og muligheter

Anders Bollingmo har interessert seg for energi generelt siden han var ung, og de siste 20 årene er det spesielt biogass som har interessert ham. Siden har han fulgt nøye med i utviklinga på dette området.

Biogass er en blanding mellom metan og karbondioksid og er resultatet etter at mikroorganismer bryter ned organisk avfall uten oksygentilgang. 

– Gjennom en prosess i en reaktor, blir husdyrgjødsel omdannet til energi. Først og fremst til varme, men også strøm eller drivstoff. Prosessen gir typisk 70 prosent varme og 30 prosent strøm eller drivstoff avhengig av løsning. Problemet mitt i dag er først og fremst at jeg dessverre ikke har noen steder å gjøre av varmen. Jeg skulle hatt et veksthus, påstår Bollingmo.

Næringshagen

Lars Aksel Nygård er rådgiver og prosjektleder i Rørosregionen næringshage. 

– Vi er i ferd med å avslutte et forprosjekt om biogass nå, som skal komme fram til en rapport som skal være et godt grunnlag for ei beslutning om det kan være bærekraftig å starte med biogassanlegg i Holtålen eller på Røros, sier han.

Nygård har arrangert flere informasjonsmøter om temaet, og mener at befolkning og bønder kan dra gode veksler på et slikt anlegg i regionen. Utfordringa er først og fremst å få på plass en trygg og bærekraftig økonomi.

– Den største utfordringa, slik jeg ser det, er å få avsetning på varmen, sier Nygård.

Han peker på at 60 til 70 prosent av energien fra et slikt anlegg er i form av varme, og han mener at å knytte et nytt anlegg sammen med eksisterende fjernvarmeanlegg er mulig på Røros, men vanskelig i omkringliggende områder med mindre det er et allerede eksisterende behov som kan dekkes. 

Nettopp derfor er det viktig at forprosjektet belyser både muligheter og utfordringer.

– Meningen er å kunne justere tallgrunnlaget etter enhver tids rammebetingelser slik at rapporten skal kunne være et hjelpemiddel noen år fram i tid sier Nygård.

På tross av denne utfordringa er det viktig for næringshagen å ferdigstille forprosjektet.

– Forprosjektet skal avdekke muligheter i dag, men den skal også være et dokument som skal kunne brukes som faglig grunnlag noen år fram i tid, understreker Nygård.

Derfor har han gjennom forprosjektet kartlagt eksisterende ressursgrunnlag i regionen der både husdyrgjødsel og biologisk avfall fra slakteri og meieri inngår. 

– Vi har også kartlagt det samla energibehovet og dermed kan man se i rapporten hvor skjæringspunktene for lønnsomhet er, sier Nygård.

Solceller

Bollingmo har tenkt mye på energiforbruket på gården sin de siste årene, og søkte også om godkjenning på et mikrokraftverk på eiendommen, uten å komme i mål. 

– Jeg måtte investere i solcelleanlegg til slutt, men nå har jo strømmen blitt så billig at det vil ta dobbelt så lang tid å betale det ned som forespeila, påpeker Bollingmo.

Han peker også på en annen utfordring solcelleanlegg møter, nemlig været.

– Det er populært med solceller, og jo flere anlegg jo flere produsenter. Når det er godt vær blir det stort overskudd av strøm som sendes ut på strømnettet samtidig, og da blir det jo dårlig betaling for alle, forklarer han.

Gårdsanlegget

På Langlete har Anders Bollingmo sett for seg sitt eget biogassanlegg på gården, der varmen skulle kunne utnyttes i hus og driftsbygninger. Restproduktet etter prosessen, biorest, tenkte han å fordele i lagringstanker han allerede har på gården og deretter bruke som gjødsel. 

– Det er mye i dette som passer. Jeg har lagringstankene, jeg har allerede stripespreder til gjødslinga og jeg har areal nok til å utnytte bioresten, sier Bollingmo.

Likevel er det altså en del faktorer som gjør at han ikke vil satse på eget anlegg.

– Jeg har møkk nok, men i en slik reaktor må det tilsettes et tilleggsprodukt med mer energi, som for eksempel kyllingmøkk, slakteavfall eller fiskeavfall som er det som oftest brukes langs kysten, forklarer Bollingmo.

– Kyllingmøkk er i denne sammenhengen veldig potent og verdifullt fordi den normalt  inneholder mye energi per volumenhet. Kyllingmøkk kan derfor transporteres lenger, og det beste hadde etter min mening vært å utnytte ressursen lokalt gjennom et biogassanlegg med utnyttelse av fjernvarme som kan tilbakeføres til kyllinganleggene, hevder Nygård.

Han mener derfor at det hadde gått an å transportere kyllingmøkka til Anders uti Langlete, men det er det med å utnytte varmen som produseres for at et slikt gårdsanlegg skal bli økonomisk bærekraftig som kan bli en utfordring. 

– Det er kostbart å legge fjernvarme, det er kostbart å få varmen inn i eksisterende bygninger og nå er strømmen så billig at det rett og slett er billigere å bruke det. Hvis jeg hadde orka skulle jeg virkelig vurdert en stort veksthus, men jeg har mer enn nok å drive med allerede, mener Bollingmo.

Biorest

Bollingmo har likevel ikke gitt opp drømmen om biogass, eller rettere sagt biorest.

– Biogassproduksjon handler altså om å prosessere kugjødsel slik at det blant annet dannes drivstoff, strøm og varme. Selve prosessen bak behøver vi ikke komme inn på her, men uansett hvordan dette gjøres vil det bli et restprodukt som kalles biorest, forklarer han.

For hver enhet kugjødsel en bonde leverer inn i et biogassanlegg får han like mange enheter tilbake i biorest. Dette er en flytende masse med som lett forsvinner ned i jorda og som planter svært effektivt nyttiggjør seg. Biorest er med andre ord utmerket gjødsel.

– Biorest er tyntflytende, ofte med en tørrstoffprosent rundt fem, og renner raskt ned i jorda. Det er her stripe- eller slange-, spreder kommer inn i bildet. Massen er nemlig flyktig og tankanlegg og spredning må foregå i tette løsninger, sier Bollingmo. 

Han har som sagt det han trenger på denne fronten, bortsett fra tette lagringstanker.

– Det kan lett løses med flytende Leca, halm eller plastbrikker, hevder han.

Løsninga

Anders Bollingmo ønsker å redusere karbonavtrykket sitt og han vil gjerne ha tilgang på biorest, men det er per i dag altså for dårlig økonomi til eget anlegg på gården.

– Løsninga er uventa og lettvint, sier han og smiler lurt.

For han har nettopp signert kontrakt på levering av kumøkk og mottak av biorest. Henta og levert på gården.

– Hvordan henger det sammen, Anders?

– Havila skal etablere et industrielt biogassanlegg på Støren som skal produsere drivstoff. De skal kjøre fire mil opp hit for å hente møkk og levere biorest. Det er lang transport, men med trailer og effektivt industrianlegg blir det lønnsomt for dem likevel, hevder en godt fornøyd bonde som snart kan spre effektiv biorest på jordene sine.