Om å ha planer for planer

Kommunal planlegging og manglende byggeklare tomter har vært tema her i Fjell-Ljom nå på nyåret. Realiteten er udiskutabel, men årsakene kan det være mange meninger om. Vi som folkevalgte i kommunestyret har et ansvar for å holde lokalsamfunnet i gang. Det innebærer ansvaret for å skaffe folk skole, jobb, helsetjenester, kultur, en mulighet til å skaffe seg hus og trivsel. Et lokalsamfunn i stagnasjon vil i neste omgang møte nedgang og bortgang.

Bergstadens opprinnelige grunnlag lå i fjellet, malmen. Før den ble levebrød for de første rørosinger, så var her tyst og øde, natt og dag. Slik kunne det blitt igjen, slik det har gått med mange andre gruvesamfunn da gruva gikk tom. Den var kanskje en byplanlegger som tenkte ut hvordan Bergstaden skulle bygges i de første åra, med to hovedgater og noen veter mellom dem og ut til elva hvor vatnet skulle hentes. Kjerka tronet helt øverst i si gate og direktørgården i enden av Hyttegaten. Røraas Kobberverks Hytteplass het det den gangen, en liten plass som ingen så for seg skulle vokse særlig mye. For at plassen skulle imponere en fremmed, ble gatene bygd med et falskt perspektiv, smalnet i den retning gjester skulle vises rundt, oppover Hyttegaten og nedover Kirkegaten. Kjerka vår, Ziiren er også bygget litt etter det samme prinsipp, den smalner litt framover mot alteret.

Men allerede den første byplanen kunne ikke se for seg at mer folk måtte ha husrom, så Flanderborg grodde fort opp langs veien der køl kom på hestlass fra Hådalen og Østerdalen, uten noen plan. Hus ovenfor kjerka, på Haugene, kom fra 1800-tallet og framover, også uten noen helhetlig plan. Et forsøk ble gjort for å få til en liten kvadratur der også. Da hadde de skjønt at det var lurt å skjære av hushjørner ut mot et gatekryss, og noen av husa kan du se dette på der i dag. Men planen var trolig for sent ute, da også.