Om maktsyndromets jerngrep

Roar Galaaen skriver om krig, overgrep og makt i dette leserbrevet.

Publisert

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Typisk for makteliter er at de undertrykker massene, men makt i seg selv er så mye mer. Det er noe vi har med oss i bagasjen fra fødselen av, og som kommer til uttrykk på ulikt vis. Slik som vår verden blir eksponert gjennom media i dag, så kommer maktovergrepene godt til syne, men mye foregår også i det skjulte.

Krigen i Ukraina er et godt eksempel på overgrep. Det Putinske regimet i Russland mobilisere nå nye soldater for å fortsette krigen, og NATO skjerper sikkerheten i tilfelle krigen kommer til å eskalere. Ville du likt om noen av dine nærmeste ble innkalt som soldat i krigen? Selvsagt ikke! Det bør betraktes som et overgrep mot menneskeheten, og de ansvarlige bør stilles for retten og straffes. Vanlige folk sier det med fortvilelse i stemmen, men blir ikke hørt. Styresmaktene derimot sørger som regel for å ha sitt på det tørre før soldatene blir sendt ut i krigen.

Mange har spurt seg selv opp gjennom tidene hvor all denne djevelskapen kommer fra? Kunne vi ikke heller sette oss ned i fred og fordragelighet og funnet ut av problemene sammen? Godt spørsmål. Det er forunderlig at vi som mennesker hittil ikke har evnet å gjøre noe med vår dårlige oppførsel mot hverandre, enda vi tilhører samme art og er avhengig av hverandre for å lykkes i en komplisert verden.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital 5 uker for 5 kroner

5,-

KJØP

Digital
1 måned

170,-

KJØP

Digital
1 år

1800,-

KJØP

Powered by Labrador CMS