Fjell-Ljom mener:
Ikke kødd med maten min
Ill.foto
Ingrid Hemming
Metanhemmere kom brått en dag ut av skyggene som den nærmest magiske løsninga på verdens store klimaproblem. Ikke kinesiske kullkraftverk. Ikke 50 millioner brennende bildekk i Sulaibiya i Kuwait. Ikke produksjon av billige, syntetiske klær fra Østen. Ikke plast i vassdrag og sjøer. Ikke fritidsreiser med fly, for en lystig langweekend i London for 399 inkl. moms.
Ku-fis. Norsk, grasfôret, antibiotikafri ku-fis, i frodig utmarksbeite der ingen skulle tro at nokon kunne bu.
Over 30.000 personer signerte oppropet «Nei til Bovaer i norsk landbruk», initiert av Lise Holm. Hvorvidt metanhemmerne utgjør noen risiko for dyr eller mennesker, er det foreløpig ingen entydige svar på i forskninga. Likevel vil myndighetene innføre tilsetningsstoffet i melkeproduksjon, også for økologiske bruk. Noe forskning tilsier at svært lave konsentrasjoner går over i melka. TINE avviser at det overføres til melk og kjøtt, under deteksjonsgrensa. Nasjonal forskning utført av TINE og Nortura rundt effekt av metanhemmer-bruk, viser en metan-reduksjon på rundt 15 prosent. Fra ku-fisen. Ikke bilene, flyene, de ødelagte myrene som er ofret for hyttefelter, eller oljeindustrien.
– Produktet brytes raskt ned i vomma til nyttige stoffer for drøvtyggere, der noe går til energi, noe til melkesukker og noe går inn i proteinsyntesen, Stine Vhile, som er veterinær og spesialrådgiver i MetanHUB.
Likevel er det noe som murrer når vi skal begynne å tukle med dyra våre. Som øko-bonde Andreas Sandnes Becker påpeker i dagens avis:
– Kyr er ikke som en traktor, man kan ikke bare helle på AdBlue og tro at alt er greit.
Mat, på en måte som er bra for oss, er egentlig sørgelig enkelt. Så rent, naturlig, så lite prosessert som mulig. Kortreist, minimalt medisinert, fostret opp på fornybare ressurser fra utmarka. Fra jord til bord, med verdens beste regelverk for matsikkerhet. Da er det kanskje ikke litt mindre fis vi bør starte med når vi skal redde klimaet.