Inger Gløtheim (20.08.1948 - 19.09.2026)
Verdens beste mamma, bestemor og oldemor no e d dagen førr å sei hade, kømmen. Vi bestemte oss tidlig førr å prøve å sei nå ord åt deg, den dagen her.
Du vaks opp uti Galåen sammen me a bestemor og n`bestefar og litjbrør`n dine n`Kjell og n`Tor Olav på gården Ditloløkja. Du va så flink te å hjelpe te uti fjøsa, du elska å vårrå me kalvan. Du gikk me ei lita skovbjølle sjøl, så det va enkelt å vætta ke du va hænn. Det va bærre å gå ætte lyden. Men det va så oturli trist når det mått slaktes dyr...Du hadde en godt forhold åt kvar og en. Det va de vondaste du visste. Du va flink på skola og otruli flink te å tegne. Kartboka du tegna ti på skola e bærre utruli fin. Alt du ha gjort ha vørre nøyaktut og ingenting halvgjort.
Du va me `n bestefar på vedhøgging nedi Østerdalen, du plukka måsså. Som 15-åring bynte du på Henrik Grønn si fiskeforening. Du kjøpte di moped når du fikk jobb på Os Samvirkelag. Mopeden tok en Tor Olav over.
Du fløtta ut sammen me a Dagrun, og havna i Oslo. Der vart du ættekvart kjent me en kjekk Trysling, n` papa. Dåkk gifta dåkk. Vi bodde ei stund i Bærum, før dåkk tok te fornuft og fløtta nordover og ente opp på Glåmos, oppi Tronga.
Vi for te Trysil og Engerneset, hemplassen åt n papa minst en gång i året. Den gången her hadde dåkk en liten lada personbil. Baki satt vi tett i tett vi 4 søskena. Det va så trivelig, der trefte vi slekta og fikk vårrå me på hersjing, mye lek og bærre vårrå onga. A bestemor i Trysil, og du mamma va det største førrbildan mine. A bestemor mjølka ky og geit. Om såmmårn va ho på setra, ysta ost og stekte stomp. Vi overnatta ti koja. Når vi stidde opp så va det bærre å møte opp ti Seterhuset, så fikk vi servert fersk stomp, gjetost og mjølk. Vi søskenbarna hadde det så artut sammen. Vi va me på hersing å, vet itj om vi va så mye te nøtte, men de e go`e barndomsminna. N`papa elska å fiske ti Gløtsjøen og det va nok den beste avkoblinga hainn hadde.
Du ha vørre otrulig sterk og bestandig tenkt på aille sammen rundt deg. Vi mista n`papa så alt førr tidlig, kun 39 år gammal. A bestemor uti Galåen va te stor hjelp ætte n`papa kom bort. Ho va mye på Glåmos på den tia. Det va en stor sorg førr oss aille sammen. Du satt atte me 4 onga. Ættekvart så fikk du barnebarn og dæm elska å ligge ti senga sammen med deg. Å tænkj, du fikk hele 7 oldebarn. Du sa aldri nei. Du tok vaksinopplæring ti helse og du va hjemmehjelp samtidig.
Vi va heldig å fikk vårrå me på bertura, me deg å a Marta, Kirsten, Ruth, Anna Sofie og jenne barnebarna. Du samla familien og da vart vi ofte servert bestemorspaghetti, den va så go`.Te desser så va det den berømte sjokolade- hæill gulkaka di. Og førr itj å snakke om Ingerlemsa og pjalten du va spesialist på. Ingerlemsa og pjalten lev videre.
Du va så otrulig raus og tenkte bestandig på andran førre di sjøl. Du kom ihaug aille jøbbersdagan.
Du va skikkelig tøff, du for jo te syden førr de sjøl å, godt vaksin. Det vart lite vanskelig når du skull på do, førr da mått du jo sett att kofferten din. Det va nere på utrøkning, førr sikkerhetsvaktan va redd det kunn jo vårrå ei bombe....
Du hadde en kort karriære på fotballbanen på Glåmos-cupen på 80-tallet, du imponerte. Du va itj redd førr å ta ei utfordring. Vi e utrulig stolt over å ha ei så sprek og livat mamma som ha vørre der førr oss hele livet
Den største gleia di, va å gi, og du ga blomster og andre gava åt ongan, barnebarn og oldebarn. Du va bærre verdens beste. Den siste tida va du på Gjøsvika. Det va så godt å høre at du sovna fredfullt, me a Eirin og Lillian attme deg, ætte dæm hadde nevnt aille etterkommaran dine.
Tusen takk førr alt du ha vørre førr oss, vi unne deg kvilen, men savne deg sååå.
Verdens beste mamma, bestemor og oldemor.
