Forskjellen på syn og hørsel

De aller fleste sorterer vel dette ganske greit, men før jeg går nærmere inn i denne problematikken, har jeg lyst til å skrive litt om verdens første setning. Nyheten om denne dukket opp i flere media for en stund siden. Setningen lyder slik: «Måtte denne kammen gre ut lusa fra håret og skjegget.» Setningen var preget inn i en lusekam av elfenben som ble funnet i Israel, og funnet er datert til å være 3700 år gammelt! Teksten bygger på verdens første alfabet – proto-canaanitt. Funnet ble gjort i 2017, men først nå har Hebrew University klart å tyde budskapet. Omtalen har en tilføyelse som viser at verden ikke forandrer seg så veldig mye på enkelte områder: «Og 3700 år senere er barneskoler over hele verden omtrent like martret av denne landeplagen som de alltid har vært. Verst var det i andre mosebok: ‘Alt støvet på jorden ble til lus i hele Egypt.’»

«Man leser ikke lydbøker», skriver finske Laura Lindstedt, forfatter og litteraturforsker og fast spaltist i Klassekampens Bokmagasinet. Hun trekker fram to problemer som lydbøkene har skapt. Det første dreier seg om inntektsnivået til forfatteren. Sammenlignet med salget av ei fysisk bok, tjener forfatteren bare en femtedel av dette ved at noen lytter til boka. I Finland er det også slik at forlagene forsøker å få ut begge bokvariantene samtidig, og gjett hva kjøperen velger da! Lindstedt roser Norge for at vi utgir bøker til redusert pris først året etter lanseringen, og da kommer også lydbøkene.

Det andre problemet Lindstedt trekker fram, er benevnelsen av den aktiviteten vi gjennomfører når vi ønsker å tilegne oss innholdet i ei lydbok. Denne omstendelige og oppstyltede formuleringen har sin grunn i at jeg ville unngå å gjøre samme feil som Lindstedt mener mange andre gjør – nemlig å «lese» ei lydbok! Jeg er også såpass pirkete anlagt at jeg i utgangspunktet er enig med Lindstedt i at det ikke er mulig å «lese» ei lydbok. Hun skriver: «Å kalle lytting for lesing er like besynderlig som å hevde … at et eple er en appelsin.» Her kunne Lindstedt ha valgt et bedre eksempel, for en appelsin betyr «et eple, fra Kina!». Jeg er likevel mer bekymret for det første problemet, som frarøver forfatteren rettmessige inntekter.