AGURKNYTT: Språkspaltist Inge Hånes tar for seg begrepet «Agurknytt» i ukas språkspalte. Arkivfoto: Marit Langseth
Agurknytt
Inge Hånes skriver om agurknytt i ukas språkspalte.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Det er sommer, og da bruker det å være mindre tilgang på interessante nyheter. Denne perioden blir ofte omtalt som «agurktiden». Jeg hadde ventet å finne uttrykket både hos Kjell Ivar Vannebo og Ivar Tryti, men det er bare sistnevnte som har en liten epistel om temaet.
Tryti skriver i boken «Språkets ville vekster»: «Agurktiden er et uttrykk som ofte blir brukt av journalister om sommertiden, den tid da det er vanskelig å skaffe lødig stoff til avisene, fordi så meget av samfunnslivet er preget av ferie og stengte dører. Vi har fått det fra tysk «Sauregurkenzeit», og det oppstod blant kjøpmenn i Berlin som en spøkefull betegnelse på den periode om sommeren da berlinerne spiste mye agurker.» Det er det hele.
På Store norske leksikons nettsider finner jeg en litt annen forklaring:
«Agurktid er en stille tid om sommeren da avisene er fattige på nyheter. Uttrykket kommer fra tysk ‘Sauregurkenzeit’, en forvanskning gjennom tysk fantespråk og rotvelsk av hebraisk ‘zarót’ og ‘jakrút’ som betyr ‘lidelses- og dyrtid’.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
