– Mange ting begynner ofte i det små

Nyheten om at Roald Dahls britiske forlag «renser» bøkene hans for «støtende innhold» har blitt slått opp i mange media. Jeg har hentet reaksjonene på denne handlingen fra Klassekampen, og blant de mange som ytret seg, registrerte jeg ingen støttespillere for slike inngrep. Tvert om har mange reagert sterkt på en slik inngripen i Dahls bøker.

Jeg vil innlede med å vise til et verk som beskriver en lignende prosess, men i større omfang, og langt alvorligere, og som viser hvilke konsekvenser det kan få. Det er den dystopiske romanen «1984» jeg har i tankene. Boka ble skrevet av George Orwell i 1948 – derav tittelen. Her beskrives et styresett som har full kontroll over sine innbyggere. Store Bror ser deg, Tankepoliti og Nytale (der ordene er konstruert for å kontrollere og manipulere befolkningen). Til slutt nevnes Minnehullet – som ikke var laget for å ta vare på minner – men tvert om for å utradere det som ble kastet inn i det. På siste side i boka står det: «En god del av fortidens litteratur ble i virkeligheten (…) omformet…». Dette gjaldt store forfattere, men når deres verk var «oversatt», ble originalene tilintetgjort, sammen med alt annet av fortidens litteratur.

Du synes kanskje jeg «tar i» med denne sammenligningen, men mange ting begynner ofte i det små. Det finnes kan hende belastende ord, men blir erstatningene mindre belastende, når nykomlingene har vært i bruk en stund? Fra historien kjenner vi til at det finnes mange benevnelser på ulv: varg, gråbein, skrubb og så videre. Det kan være ulike navn på dyret i ulike landsdeler, men det kan også være at man ikke skulle bruke dyrets egentlige navn av frykt for negative hendelser. Det samme gjaldt bjørnen. I filmen «Veiviseren» var vi vitne til en bjørnejakt, der et barn ble hysjet på da det brukte ordet «bjørn» mens jakten pågikk.