Fjell-Ljom bruker KI for å oppsummere saksdokumentene. En journalist kvalitetssikrer deretter innholdet.
Orienteringssaker
Formannskapet får flere saker til orientering, blant annet en presentasjon om kommunens målsetting for hjortevilt. I tillegg legges det fram oversikter over delegerte vedtak innen byggesaker, tilskudd, motorferdsel, bompenger og veistenginger. En referatsak gjelder at Statsforvalteren har opphevet et kommunalt vedtak om traktorveg og motorferdsel ved Galådalsveien. Formannskapet får også oversikt over nye høringer til kommunen, der noen er sendt til faglig vurdering mens andre er lavere prioritert.
Ny søknad om konsesjon på erverv av driftsenheten Korssjøen Nordre
Saken gjelder ny konsesjonssøknad fra Knut Ditlev-Simonsen (bosatt i Bærum) om å kjøpe landbrukseiendommen/driftsenheten Korssjøen Nordre (gnr 54 bnr 2) i Røros. Eiendommen er på rundt 5.929 dekar (over 6.000 daa inkludert andel i jordsameie), med driftssenter, våningshus, driftsbygning og seterbebyggelse. Kjøpesummen er 1,7 millioner kroner, og pris vurderes som forsvarlig etter konsesjonslovens regler.
Kommunedirektøren foreslår likevel å avslå konsesjon etter konsesjonsloven §§ 1, 9, 9a og 11. Begrunnelsen er at ervervet ikke ivaretar bosettingshensynet eller en helhetlig ressursforvaltning, og at det ikke bidrar til en eierstruktur som er mest gagnlig for landbruket og lokalsamfunnet. Søkeren ønsker ikke å bosette seg før tidligst 2030/2031, og planlegger i mellomtida fritidsbruk, utleie av innmark til beite, samt jakt- og fiskebasert aktivitet og mulig turistutleie. Kommunen mener dette i praksis innebærer fraværende eierskap i flere år.
Saken har historikk: første søknad våren 2025 ble sendt tilbake av formannskapet i september 2025 for ny behandling etter nye opplysninger fra søker. I mellomtida har kommunen mottatt henvendelser fra andre interessenter som ønsker å kjøpe eiendommen for rask bosetting og drift, blant annet et par med relevant landbruks- og naturforvaltningskompetanse.
Kommunen peker også på at området ved Korssjøen i dag mangler fast bosetting, men at det nå er på veg inn boplikt gjennom generasjonsskifte på en naboeiendom. Avslag begrunnes videre med presedensfare: å akseptere utsatt bosetting i fem år kan svekke kommunens mulighet til å sikre bosetting og lokal ressursforvaltning på store landbrukseiendommer.
Arrangementsstøtte, 1. fordeling 2026
Saken gjelder første tildelingsrunde av arrangementsstøtte for 2026 i Røros kommune. Kommunedirektøren foreslår at formannskapet bevilger til sammen 180.000 kroner, dekket over konto 147003–5005 (øvrige kulturformål), fordelt på åtte store arrangement. Tildelinga er: Vinterfestspill i Bergstaden 45.000, Elden 45.000, Femundløpet 35.000, Røros Barnefestival 15.000, Litteraturfest 15.000, Bergstadcupen 10.000, NM 2026 skiskyting 10.000 og Rørosleken 5.000.
Ordninga skal støtte arrangement som går over flere dager eller har en viss størrelse, og skal bidra til å oppfylle kulturstrategien 2024–2029 «Med kultur for kultur». Søknadsfristen var 1. november 2025, og det kom inn åtte søknader på totalt 520.000 kroner. For 2026 er det satt av 240.000 kroner, men kommunen har to fordelingsrunder (frist 1. mai for runde 2), derfor deles ikke hele potten ut nå.
Vurderingene bygger på retningslinjene, satsingsområder i kulturstrategien, økonomisk risiko (særlig for billettavhengige arrangement), annen kommunal støtte og kommunale tjenester som tilrettelegging. Kommunedirektøren peker også på betydelige ringvirkninger for omdømme og lokalt næringsliv.
Prosjektstøtte 1. fordeling 2026
Saken gjelder første fordelingsrunde av prosjektstøtte for 2026 i Røros kommune. Ordninga skal støtte kunst- og kulturprosjekter som bidrar til kvalitet og mangfold, i tråd med kulturstrategien «Med kultur for kultur». Søknadsfristen var 1. november 2025, og det kom inn tre søknader på til sammen 100.000 kroner. For 2026 er det avsatt 30.000 kroner til ordninga, som skal fordeles over to runder.
Kommunedirektøren foreslår å bevilge totalt 15.000 kroner i denne runden: 10.000 kroner til Ragnar Kokkvoll for ferdigstilling av bok om spanskesyken i Røros, og 5.000 kroner til Kunst & Kaos for prosjektet «2 x 2 Open Call» med særlig vekt på formidling til barn og unge og samisk kunst. Søknaden fra Fabelaktiv om støtte til TV-serien «Vår Verdensarv» foreslås avslått, primært fordi kommunen ønsker å prioritere lokale søkere innenfor en begrenset pott.
Tilskudd til fritidskulturlivet 1. fordeling 2026
Saken gjelder første tildelingsrunde for tilskudd til fritidskulturlivet i 2026. Ordninga skal styrke og videreutvikle det frivillige kulturlivet i Røros, i tråd med kulturstrategien «Med kultur for kultur». Det er satt av 60.000 kroner for året, fordelt over to søknadsrunder.
Ved fristen 1. november kom det inn én søknad. Røros Folkedanslag søkte om 15.000 kroner til drift og inkluderingsarbeid rettet mot barn og unge. Kommunedirektøren foreslår å innvilge 8.000 kroner i denne runden, slik at det fortsatt gjenstår midler til andre søkere i neste fordelingsrunde.
Folkedanslaget har om lag 90 medlemmer og driver aktiv rekruttering, kurs og formidling av lokal kulturarv. Tiltaket vurderes å oppfylle retningslinjene og støtteordningas formål.
KS debatthefte 2026
Saken gjelder Røros kommunes innspill til KS sitt debatthefte 2026 «Tid for taktskifte», som skal gi KS grunnlag for interessepolitisk arbeid overfor nasjonale myndigheter. Kommunedirektøren foreslår konkrete innspill på tre spørsmål om bærekraftig velferd, mobilisering av arbeidskraft og styrking av beredskap.
For bærekraftig velferd vektlegger kommunen behovet for tettere samarbeid mellom kommuner, færre og større enheter, samt endringer i regelverk som i dag hemmer fleksibilitet, samarbeid og bruk av lokal kompetanse. Tidlig, tverrfaglig innsats og redusert rapporteringsbyrde trekkes fram som viktig.
Når det gjelder arbeidskraft, peker kommunen på behovet for mer fleksible arbeidstidsordninger, bedre muligheter for inkludering av personer utenfor arbeidslivet og større handlingsrom i kvalifikasjonskrav, særlig innen sørsamisk opplæring.
På beredskap framheves behovet for oppdatert ROS-analyse, årlige øvelser, regionalt samarbeid og styrking av egenberedskap i lokalsamfunnet.
Årshjul for Handlings- og økonomiplan 2027-2030, budsjett 2027
Saken gjelder fastsetting av årshjul for arbeidet med budsjett 2027 og handlings- og økonomiplan (HØP) 2027–2030. Kommunedirektøren foreslår at årshjulet for 2026 vedtas som styrende plan for prosessen, og at de foreslåtte endringene innarbeides i kommunens økonomireglement.
Bakgrunnen er at kommunestyret hvert år skal vedta en plan for hvordan budsjett- og HØP-arbeidet skal gjennomføres gjennom året. Røros kommune har allerede en omfattende politisk prosess, men deltakelse i KS sitt nettverk for bærekraftig kommuneøkonomi har avdekket behov for noen justeringer.
Det foreslås blant annet at kommunestyret tidligere på året behandler overordnede økonomiske rammer etter at statens budsjettproposisjon legges fram i mai. Videre utvides deltakelsen i dialogkonferanse 2 til å omfatte hele kommunestyret, og flere partier får delta tidligere i prosessen. Endringene skal gi bedre politisk forankring, tydeligere prioriteringer og styrket kvalitet i budsjettarbeidet.
Politiske prosesser for å oppnå økonomisk bærekraft – 22.01.2026
Saken gjelder den løpende politiske prosessen for å styrke økonomisk bærekraft i Røros kommune, og behandles som fast punkt i formannskapet. Både formannskap og administrasjon kan ta opp tema, og det kan fattes vedtak undervegs.
Bakgrunnen er at kommunestyret under budsjettbehandlinga 10. desember 2025 vedtok flere verbalforslag og ba formannskapet vurdere disse videre. Til møtet 22. januar 2026 skal formannskapet gå gjennom ni forslag, hovedsakelig fremmet av Høyre og enkeltrepresentanter.
Forslagene omfatter blant annet utredning av behov for boliger til funksjonshemmede, bedre bruk av fagarbeidere og lærlinger i skole og barnehage, redegjørelse for selvkostmodellen, vedlikeholdsplan for kommunale bygg, vurdering av kommunale lokaler for næringsutvikling og krav om en forenklet utgave av handlings- og økonomiplanen. Det foreslås også endringer i pleie- og omsorgssystem, samt ny modell for politisk involvering i budsjettarbeidet gjennom utvalgene.
Saken legges fram uten forslag til vedtak, og handler om politisk drøfting og prioritering videre.
