250 år med potet i Holtålen:
«Gud veed hvor det vil fremme oss»
GAMLE TRADISJONER: Faste Grödt i Haltdalen har en master i matkultur og bruker mye tid på å produsere mat på gammelmåten.
Kari Vårhus
I 1773 satte Børre Langland potet som førstemann i Holtålen, og skrev disse ordene i dagboka si. Faste Grödt er mathistoriker og matkunstner. – Hva har poteten betydd for holtålinger oppigjennom? spør han og inviterte til en markering midt i potetferien.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Markens grøde
Poteten kom fra Sør-Amerika til Europa på 1600-tallet, men
det var stor skepsis og total motstand mot å spise potet. – Ifølge katolsk tro
var alt som vokste under jorda djevelens verk, og folk ga den skylda for
spedalskheten. I tillegg smakte den lite og folk nektet derfor å dyrke potet,
helt til styresmaktene befalte dem å dyrke, forteller Faste Grödt.
I 1773 skrev Børre Langland i dagboka si om at han hadde pløyde
åkeren og satte ned de første potetene i Ålen. Ifølge dagboka var det uår året
før og alt kornet frøs og det ble nød. Han var klokkemaker og hadde vært i
Selbu på et oppdrag hos sin gode venn, bergskriver Busch. Der hadde han fått
med seg en sekk med jordepler eller poteter, som han etter alle kunstens regler
satte i jorda.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
