Flyktet fra bomberegnet:

– Det var ren terror

FANT TRYGGHET PÅ RØROS: Fra venstre: Tamara og datteren Ivana. Valeria er en slektning, og lengst til høyre står Anna, som er ei venninne av Ivana. Zlata på 7 og Nazar på 5 år er Ivanas barn. Foto: Trond Haugan

Det er veldig rart at det er gress på takene her. Og været er så annerledes enn de er vant til hjemmefra, med lange somre, masse blomster og kort, mild vinter. På Moan gård på Røros bor venninnene Ivana, Anna og Valeria. De har flyktet fra krigen i Ukraina. Røros gir dem språkopplæring, jobbtrening og et trygt sted å være.

Trond Haugan Trond Haugan

Publisert 27.09.2022 - 19:09 Sist oppdatert 27.09.2022 - 19:09

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Hvorfor bor de akkurat her på Røros? Ivana er den som har vært lengst i Norge og forteller hvordan hun opplevde å komme hit til landet i mars.

– Jeg ble egentlig bosatt i Bergen, for da vi kom til Oslo fra Ukraina, var det kaotisk og familien ble splittet opp da vi registrerte oss. Storesøsteren min, Olga, hadde blitt bosatt på Røros så vi var veldig langt fra hverandre.

Da flyktningetjenesten i kommunen hørte at Olga hadde ei lillesøster i Bergen, tok de initiativ til å samle familien på Røros. Papirene deres bekreftet at de var i familie, og kommunen vurderte at det ville være positivt om de fikk være sammen. Da kan de støtte hverandre.