Einar Gjærevold er fast spaltist i spalten Det gode liv. Foto: Marit Langseth
Mikromøter
– Før var livet fullt av ørsmå møter. I den digitale hverdagen blir de stadig færre, skriver Einar Gjærevold i ukas det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
En stærflokk suser inn fra nord og slår seg ned i buskene. Straks oppstår det en voldsom skvatring. «Her er jeg!», «Jeg ser deg!, «Her er jeg!», «Jeg ser deg!». Iallfall tror jeg at det er det de sier, for samhold er viktig i en gjeng med trekkfugler.
Akkurat som stæren, trenger mennesker bekreftelse på at vi blir sett og betyr noe i fellesskapet. Vi er også flokkdyr. Men for å få bekreftelse, må vi møtes. Og møteplassene våre knytter seg helst til arbeid og fritidsliv. Mange jobber sammen eller har medmennesker som jobb. Andre sitter på hjemmekontor, en stubbe i skogen eller i førerhytta på en trailer. Noen har verken arbeid eller særlig annet å ta seg til. Noen har mange venner, andre har få. Noen har familie og stor slekt, andre har bare seg sjøl.
Enten vi møter mange og ofte eller få og sjelden, kommer mikromøtene i tillegg. De ørsmå stundene vi deler når vi betaler i kassa, tar bussen eller prater med postbudet. Når kvelden kommer, har de fleste glemt mikromøtene. For andre var de høydepunktet den dagen.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
