Einar Gjærevold. Foto: Marit Langseth
Kunne det bare vare
Einar Gjærevold skriver om det foranderlige i ukas Det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Du kjenner til det. Du har funnet et yndlingspålegg i butikken, men det selger ikke nok og vips, er det vekk. Kvikklunsj med blåbær gikk rett hjem hos meg, men vips, var det slutt. De siste åra har jeg hatt et par gode naboer. Sånne vokser ikke på trær, men vips, er de borte.
I flere år har et pc-verksted hjulpet meg med dataklabb. Vips, er det nedlagt. Jeg bruker tusenvis av kroner på ny mobil, men har du sett – vips, er den forelda. I klesbutikken pleide jeg kjøpe ei olabukse som satt som støpt på en som er lang i ryggen og kort i lortfallet. Vips, måtte de fornye seg.
Min kurdiske frisør var en kløpper med saksa. Vips, sa han opp. Tonemor likte jeg godt, men vips, stakk hun med en fjott fra Gol. Jeg likte Leonard Cohen òg, men vips, var han død.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
