SKRIVER OM VÅREN: Spaltist Einar Gjærevold skriver om den sene og korte våren i distriktet i ukas «Det gode liv».
Røntgendager
Einar Gjærevold skriver om våren i denne ukas «Det gode liv».
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Nå blåser året sin fiolette pust gjennom skog og grend, og hvisker til liten og stor at nå er det på tide å stå opp, det er vår. Dagene har fått tøyskoa på og flyr på lette føtter bortover ukene. Lyset skratler gjennom plankehåggåer og snar, ingenting kan stoppe det, ingen løvverk stenger, ingen høygrodde strå. Slagskyggene vrir seg i flettverksmønstre over gater og tun. Sola spyler oss med lys. Det er røntgentid i Norden. Den åpne agendas tid. Alt ligger og venter på å bli sett. Dokker og fotballer, zaloflasker og soddspann og aviser i klissent fjorårsgras. Damer og karer kaster mørket og jakka av seg – å, ser man det! På bakken i løvskogen rasler og popper det i kvelden, det lyder som tassende små føtter. Det er visne blader som retter seg opp, befridd fra seks måneders snøtrykk.
Snøskuffa står der på barmark og virker bortkommen og rar. Hva brukte vi den til?
Jo, den blir sen i år, våren. Det er ikke noe uvanlig i det. 17. mai 1901 blåste det snøstorm på Røros. «Flagningen blev ikke almindelig, da stormen var saa stærk at den vilde sønderrive flagene» fortalte regionavisa Dovre. I Ålen var det konfirmasjon på 17. mai 1917. Lokalhistoriker Per H. Kulbotten fortalte for noen år tilbake at den dagen var gjerdestolpene utover Mosletta knapt synlige ennå.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
