Fjell-Ljom mener:
Når vi blir sterkt kritisert fordi vi skriver om en sak, betyr det at vi gjør jobben vår
Ill.foto
Pixabay
Som lokalavis lever vi av å informere, engasjere, og til tider provosere. Vi tillater høy temperatur i våre spalter, samtidig som vi har et ansvar for at debatten skal foregå på et saklig nivå. Det har de siste åra blitt tilnærmet en heldøgnsjobb, og det er ikke en særskilt Røros-utfordring.
Sosiale medier gjør at stadig flere får plattformer å ytre sine meninger på, bare en armlengdes avstand unna. På mobilen og PC-en kan vi engasjere oss i diskusjoner vi måtte ønske å bidra til, hvor som helst i verden, når som helst.
Samtidig har det ført til et debattklima som stadig oftere preges av å skulle ta budbringeren framfor budskapet. Går man tom for argumenter, er det lettere å hogge løs på meningsmotstanderen enn meninga. Fremst i denne trenden står mektige verdensledere, med en herværende amerikansk president som kanskje den mest framtredende. Når ingenting annet nytter, kommer personangrepene og de usaklige karakteristikkene, om meningsmotstanderens utseende, kjønn, seksualitet, eller hva annet som måtte stå lagelig til for hogg.
Vi hadde flere utestengelser fra kommentarfeltene våre på grunn av rasistiske utsagn og personangrep tidligere, og dette har heldigvis bedret seg. Det er bra at folk har en mening og gir uttrykk for den. Vi ønsker mer debatt, ikke mindre. Men den som ytrer seg har et ansvar for en god og saklig debatt, og vi som avis har redaktøransvar på alle våre plattformer – det er kanskje noe ikke aller klar over.
At vi blir kalt idioter, at det sås tvil om vår kompetanse, at vi blir tillagt å ha én eller flere skjulte agendaer, at vi blir anklaget for manglende folkeskikk – og alt sammen fordi noen synes det er bedre å feie problemer under teppet og male glansbilder av lokalsamfunnet for å gjøre det attraktivt, er absurd nok.
Når vi blir sterkt kritisert og noen blir sure på oss fordi vi skriver om saker, betyr det at vi som presse gjør jobben vår. Gjorde vi ikke jobben vår, ville folk være likeglade.
