Tilflyttingskommunen Holtålen: Et håp for bygde-Norge

VIL HJEM: Stikk i strid med trenden nasjonalt, er Holtålen en tilflyttingskommune, og unge velger aktivt å flytte «hematt».

Ingrid Hemming

I ukas leder skriver vi om unge som aktivt velger å flytte tilbake til hjembygda og hvordan det langt ifra er et unntak for Holtålen kommune.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 13.07.2023 - 15:48

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

I ukas avis skriver vi om Linda og Per-Erik. Begge er i starten av 30-årene, født og oppvokst i Holtålen, og flytta utenbygds for å studere, slik ungdom har gjort i lange tider. Men der ungdom flest i landet blir værende i storbyen, var verken Linda eller Per-Erik noen gang i tvil om at de skulle «hematt».

Hadde det bare vært de to, hadde ikke det vært noe annet enn unntaket som bekrefter regelen. Men i Holtålen er det bakvendtland. De er ikke noe unntak. Tvert imot. Stikk i strid med trenden nasjonalt, er Holtålen en tilflyttingskommune. Det viser kommunens egne tall. Fra 2000 til 2022 har Holtålen en netto tilflytting på 70 personer. Fra 2007 til 2022 er den på 100 personer. Høye tall for en så liten kommune.

Og mange av disse er altså personer som er født og oppvokst her, og altså har valgt å flytte tilbake etter endt utdanning. Kommunen har selv sammenlignet seg med bygdevekstkamerat Rindal samt Grong. Hos alle tre er det et knekkpunkt blant de som er født i tidsrommet 1988-1993. Forskjellen er at Holtålen også blant de født etter 1993 foreløpig beholder en betydelig større andel.