En fallen engel, litt felglakk og varme hussu

Se bildeserie nederst i artikkelen

– Basunengelen, hodeskallen og knoklene i spiret hadde falt ned på grunn av tidens tann og vind. Hodeskallen og knoklene ble funnet, men engelen var og ble søkk borte.

En fallen engel

Det var daværende forstander i Peder Hjorts Stiftelse Sigvart Sandnes, som oppdaget at delene på spiret på gravkapellet var blitt borte. Det forteller Bjørn Røistad. Hodeskallen og knoklene lå på bakken, men engelen dukket ikke opp igjen, derfor måtte det skaffes til veie en ny.

– Sandnes kom til far min og spurte om han kunne lage en ny engel, forteller Røistad.

Hans far, Sverre Røistad, var smed, jobbet i Skanckesmia og flink til å tegne.

– Det eneste han hadde å lage engelen etter var et gammelt bilde. Han hadde ikke noen mål eller noe, så han tegnet en ny engel ut fra bildet, laget former og gikk i gang med å kutte ut delene til en ny engel.

Spesiell overflatebehandling

For å få til den avrundede fasongen på engelen, måtte det lages to par vinger, to par armer og bein, to basuner og to kropper som deretter skulle sveiset sammen.

 – Far laga alle delene av blyplater først, for å være sikker på at alt stemte og at de passa sammen. Deretter ble delene skjært ut i jernplater, lagt i formene for å bøyes, og til slutt var det min oppgave å sveise dem sammen til en hel basunengel, forklarer Røistad som har tatt vare på formene faren laget.

I dag, 30 år senere, ser engelen ut som om den er laget i ett helt stykke, og den er så skinnende gullblank at en skulle tro den kommer rett fra smia.

– Engelen har holdt seg godt gjennom tre årtier med vær og vind. Den er kanskje belagt med ekte bladgull?

– Det var ikke råd til noen gullforgylling av engelen, nei. Så jeg fikk tak i noe billig felglakk i gullfarge og lakkerte både engelen, hodeskallen og knoklene. Den lakken har holdt utrolig bra, sier Røistad og skuer opp på mesterverket til faren.   

– Ingen bakgrunnssjekk

Lørdag 13. september har alle verdig trengende rørosinger muligheten for å få et par hussu (strømper, red.anm.) kvitt og fritt utlevert seks fot over Peder Hjorts flunkende nye sarkofag. Forstander i Peder Hjorts stiftelse, Faste Strømmevold, ser fram til å dele ut lun fotbekledning med raus hånd.

– Statuttene til stiftelsen tilsier at det hvert år deles ut hussu til verdig trengende, men alle som er bosatt i Røros er velkommen til å komme og få et par få hussu, sier han.

– Man behøver altså ikke å dokumentere skatteoppgjøret dersom en har lyst på et par gode, hjemmestrikka hussu til vinteren?

– Vi gjør ingen bakgrunnssjekk. Alle som trenger noe varmt på føttene kan komme og få et par, bekrefter forstander Strømmevold.

Krypten er åpen

Nytt av året er at det er mulighet for å se ned på sarkofagen og sende en takknemlig tanke til velynderen som i sin tid bestemte at ingen rørosing skal være nødt til å fryse på føttene. 

– Etter Peder Hiorts gjenbegravelse for et par uker siden, ble sarkofagen satt tilbake i krypten og et glassgulv lagt over. Krypten er belyst, og de som ønsker, kan også komme innom for å se sarkofagen og hvor flott kapellet er blitt etter oppussinga, sier Strømmevold.

Lørdag den 13. er det med andre ord duket for både en titt ned i graven og å heve blikket mot himmelen og beundre den felglakkerte smedkunsten til Røistad. Alt mens du kjenner et par myke, hvite ullstrømper varme skankene.

Se flere bilder her: