Kan vi ha noe bedre forbilde enn Askeladden?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan vi ha noe bedre forbilde enn Askeladden? 

Han var den yngste av de tre brødrene, Per, Pål og Espen Askeladd. De to eldste opptrådte med stor sjøltillit og tidvis arroganse, og valgte tradisjonelle og forutsigbare løsninger i den grå kampdagen. 

Askeladden derimot, lente seg tilbake i trygg forvissning om at fantasi og innovasjon trumfer kontroll – kanskje på bekostning av noen gram seriøsitet. Han balanserer på den slakke lina mellom det geniale og det latterlige, og på landsbygda vil kanskje trolla skyve ham/henne inn i skapet for originaler. 

Askeladden har også en feminin slektning – Askepott, som tar den sosiale ferden fra «knestående hushjelp» til prinsens utkårede med den største selvfølgelighet. Det vidunderlige med disse tidløse modellene er at skjebnen gir rom for å lykkes fra fattigdom og motgang til lykke og velstand. Metodikken følger eventyrets struktur med kreativitet, overraskelse og oppfinnsomhet. Askeladdens enestående mot og optimisme kjenner ingen grenser. Han utfordrer sågar selve symbolet på vondskap og tyranni; det herskesyke trollet i den norske urskogen! 

Nå møter han den universelle skepsisen mot dristighet og nytenking. Unisont advarer brødrene; «Ja, du – du skal klare det, du, som aldri har vært utom stuedøra!» Fra Asbjørnsen og Moes nasjonalskatt, «Samlede eventyr», husker vi at trollet ble lurt trill rundt. Askeladden «tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelda».

I Asbjørnsen og Moes eventyr gjenfinnes mytologiske og kulturelle skikkelser fra middelalder og vikingtid, og vi skjønner at den menneskelige natur bevarer grunnleggende trekk fra en tidsepoke til den neste. Vi både slåss og elsker, gråter og ler, tviler og drømmer, og kanskje er det nettopp drømmen Askeladden ber oss ta vare på. Den er en positiv kraft som frigjør energi og livslyst.

Kanskje når vi ikke våre mål, men drømmen er der fortsatt. Når Askeladden skuer mot Soria Moria i det fjerne, kjenner han på en sterk undring – kanskje den viktigste egenskapen for å skape. Så rusler han videre, og på vegen mot eventyret skjønner han at slottet i det fjerne er et symbol på det han skal søke – storhet – kanskje ikke bare for egen vinning, men for framgang og lykke til våre medmennesker. Dette er en ideologi som utfordres i en tid hvor den demokratiske verdensorden knaker i sammenføyninga. 

Men vi skal heller ikke glemme alle som gjør en humanitær innsats lokalt og internasjonalt. «Røde Kors», «Norsk Folkehjelp», «Frelsesarmeen», «Leger uten grenser», eller «Norske Kvinners Sanitetsforening» i Holtålen, og alle som har sin arbeidsdag innen helse og omsorg. De fortjener vår hyllest! Trolig er du en av dem som følger prinsippet om «frivillighet» i bygd og grend, og du kan også følge Askeladdens drøm – din egen drøm. Den er kanskje «langt, langt borte, østenfor sol og vestenfor måne», men eventyret venter på deg…..Eller som en eldre dame i en «klatrevegg» i Trondheim uttrykte: «Det e`så arti`å prøv`nye ting. Det e`det som e`livet»!

Men snart er det jul, og ambisjonene får ta pause. Vi søker nostalgi, gamle ritualer og fellesskap.

GOD JUL!