MAI 1945: Her er rollene byttet om. Nå må den tyske soldaten oppsøke lensmann Eystein Kvikne på hans kontor. Kilde: Sturle Kojen

Agenten og lensmannen

I vår serie fra krigen forteller Sturle Kojen denne gang fra krigsvåren for 75 år siden og om lensmann Eystein Kvikne som under krigen utførte et viktig og farlig arbeid for etterretningstjenesten.

Sturle Kojen Sturle Kojen

Publisert 15.11.2020 - 06:55 Sist oppdatert 15.11.2020 - 12:11

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

17. mai 1945 ble en strålende dag på Røros. Etter festgudstjenesten og et mektig folketog, ble dagen avsluttet med stevne på Røros-museet. Der hilste ordfører Hans Skjevdal velkommen til den kanskje største forsamling man til da hadde sett der på museet. Sigurd Kristiansen, kjent som «Olaf», som ble arrestert på Røros av tyskerne noen uker tidligere, hilste fra hjemmefrontens sentrale ledelse i Oslo og takket kameratene på Røros for godt samarbeid. Redaktør Jon Kojen, leder for den lokale hjemmefrontens råd, var kveldens hovedtaler.

Den del av Kojens tale som vakte størst oppmerksomhet, var beretningen om hjemmefrontens arbeid på Røros. Han sa at det lenge hadde vært arbeidet for frigjøringen, og han nevnte at han i hjemmefrontens råd hadde med seg dr. Arne Mikkelsen, visestasjonsmester Karl Laulo, samt ingeniørene Karl Ingvaldsen og Magne Kverneng ved Kobberverket. Så la han til at Røros nå hadde fått en ny, ung lensmann, Eystein Kvikne, som gjennom de fem krigsåra, med stort mot og stor personlig risiko, hadde utført et viktig og farlig arbeid for den norske etterretningstjenesten. Ikke alle visste om det, men det sies at det ble hvisket blant tilhørerne at «det har vi da skjønt hele tida, at ‘n Eystein sto på rett side».