Arbeid i strid, sorg og glede ved Røros Kobberverk 1644-1977 (del 2):

Ulykker, innskrenkninger og nød

STORBRAKKA: Interiørbilde fra storbrakka på Øvre Storwartz. Foto: Iv. Olsen / Rørosmuseets samlinger.

I den andre artikkelen i serien tar vi for oss 1700- og 1800-tallet. Det handler fortsatt mye om nød og elendighet, ikke minst i perioder med innskrenkninger i driften. Mange berget livet med å drive litt jordbruk på si, og for Kobberverket bidro det til stabil arbeidskraft og mulighet til å holde lønna lav.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Det var slutt på de voldsomme stridighetene etter at Henning Irgens gikk av i 1699, men det fortsatte med trange tider for bergmennene. Det begynte med uår og dyrtid i 1705-1709, og i 1718 var svenskene tilbake. De raserte og tok grovt for seg.

Hungersnøden herjet på nytt på 1740-tallet. Provianthuset strekte seg da lenger enn reglene skulle tilsi for at folk ikke skulle sulte i hjel, for hvis de døde, fikk de ikke betalt gjelden sin.

Bønder på si

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital 5 uker for 5 kroner

5,-

KJØP

Digital
1 måned

170,-

KJØP

Digital
1 år

1800,-

KJØP

Powered by Labrador CMS