Arbeid i strid, sorg og glede ved Røros Kobberverk 1644-1977 (del 1):

Full krig mellom arbeidere og ledelse

DAGSKJÆRING: Slik som denne dagskjæringen ved Kongens gruve startet mange gruver. Foto: Iver Olsen. Rørosmuseets samlinger

I denne første artikkelen skal det handle om perioden 1644-1700. Da hersket det ofte full krig mellom arbeiderne og ledelsen med bergmester Henning Irgens i spissen. Lønna kunne utebli i flere måneder, og arbeidere som klaget kunne bli møtt med hugg og slag og jaget fra husene sine.

Osvald Magnussen Osvald Magnussen

Publisert 24.12.2023 - 09:57

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Fra starten var det mangel på gruvearbeidere lokalt. Det var rett og slett ikke nok folk å ta av. De var derfor nødt til å ta imot arbeidere fra alle kanter.

I 1654 ble Bergstaden ved kongelig reskript erklært som fristed, der folk som var dømt til slaveri og festningsarbeid i jern kunne bli fri ved å la seg skrive inn som berggeseller. Ordningen med gruvene som straffearbeidsanstalter varte fram til 1734. Peder Hjort beskriver dette forholdet slik i sine erindringer: Saadant kunde ikke andet end i Tiden have slemme Følger og gjøre Røraas Verk ligesom til et Fristed for alle onde Gemytter, der foruden Drik og Dobbel øvede al anden Ondskab og Modvillighed. Han påpekte at noen av disse personene kun var opptatt av fanteri og av å forlede andre til oppsetsighet og mytteri.

Det hadde riktig nok gått greit den første tiden, men det skar seg da lønningene uteble flere måneder i strekk og arbeiderne måtte ta til takke med litt proviant av dårlig kvalitet til høy pris. Arbeidere som klaget ble møtt med hugg og slag av betjentene for de minste avvik.