I evolusjonens jerngrep

Det hjelper lite å forundre seg over livets gåte, vi blir ikke klokere av det. Vi får heller være glade for at vi i det hele tatt eksisterer som mennesker, tatt i betraktning hvilke forhold vi lever under. Lever og lever. Vi eksisterer i en kort periode, og så er det over. Hadde vi enda hatt evig liv, så ville vi kanskje ha funnet oss bedre til rette? Før i tiden drømte vi om et evig liv etter døden med engler og harpeklang. Det var noe å se frem til, men har senere vist seg å være fri fantasi.

Slik livet fortoner seg om dagen, går det mer og mer opp for meg at hvis vi skal ha håp om å oppnå noe her i verden og lykkes, så må vi gjøre det selv. Det finnes ingen som gjør det for oss. Før i tiden trodde man at det fantes guder som kunne gjøre underverker, men det har vist seg ikke å stemme. Vår egen historie tilbake til apene er også nedslående, i den forstand at det ikke ser ut som vi er født som rasjonelle, uavhengige vesener. Gjennom evolusjonen, som må betraktes som vår stamfar, så ser det ut til at vi også må ha arvet dårlige manerer og det som verre er. Disse negative egenskapene har senere vist seg umulig å bli kvitt. Noe som tyder på at djevelskapen sitter i genene våre, eller ondskapen som det gjerne blir kalt i religiøse kretser. Krigen i Ukraina er et godt eksempel. Det diktatoriske landet Russland har valgt å gå til angrepskrig mot et uskyldig naboland i Europa. I muslimske land henrettes folk hvis de ikke tror på Allah.

Så lenge vår kultur bærer preg av brutalitet og manglende samarbeidsvilje, så vil vi heller ikke lykkes med våre forpliktelser overfor kommende generasjoner. I virkeligheten betyr det at menneskeheten står i fare for å bli utryddet. Det henger sammen med at alt i universet er i bevegelse og endrer seg hele tiden. I følge forskerne vil også vår planet bli rammet en gang i framtiden og bli ubeboelig. Det betyr at vi blir nødt til å finne oss et nytt egnet bosted i verdensrommet, et gigantprosjekt som vil kreve all vår tid og energi. Med andre ord står vi overfor store, utfordrende oppgaver som vi blir nødt til å løse for at vi skal kunne overleve. Da holder det ikke lenger å bo i samfunn med usunne kulturer preget av dårlig samarbeid, konflikter, krig og annen elendighet.