– Ja, vi treng utkantane - og utkantane treng oss!
– Eg ønskjer inderleg Ragnar Kokkvoll tek feil i sluttpostulatet sitt: At sentraliseringa er ein naturlov som ingen kan komma seg unnan, skriver Reidar Mylius.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Skal ikkje starte noen polemikk med Ragnar Kokkvoll om analysen hans i Fjell-Ljom 4. februar i år om sentraliseringa på Sta’a og ut-tynninga uti markom. Men eg ønskjer inderleg han tek feil i sluttpostulatet sitt: At sentraliseringa er ein naturlov som ingen kan komma seg unnan.
Éin viktig pådrivar til sentralisering, kanskje den viktigaste, både regionalt, nasjonalt og globalt, er at det er noen som tener (grovt) på slik utvikling, og det er kapitalkreftene. Dei påverkar og infiltrerer politikken så sterkt at det trugar blandingsøkonomien som har gitt, og gir, menigmann velferd. Kapitalkreftene, med-jattande pokitikarar og delvis «oppkjøpt» vitenskap har fått alt for mange av oss til å tru at det er sjølve framskrittet, - og at det er menneska som styrer verda, men slik er det da ikkje. Historia og notida har vel synt oss til gagns at det er det naturkreftene og mikro-organismane som gjer!
Kapitalkreftene og politikarane er kjappe til å kalkulere alle kostnadene dei ser ved desentralisering. Men dei er særs trege til å finne og sjå kostnader og ulempar som følgje av sentralisering. Summeringsstreken blir sett «på slump» og utelét livsgode og påkjenningar som ikkje er prissette, for ikkje å nemne helsefaktorar, naturøydelegging og biomangfald.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
