ETISK KONSEKVENS: Alt i naturen har verdi, ikke primært til menneskenes formål, men en verdi i seg selv, skriver Per Magnar Volden i denne kronikken. Foto: Nils Kåre Nesvold
ETISK KONSEKVENS: Alt i naturen har verdi, ikke primært til menneskenes formål, men en verdi i seg selv, skriver Per Magnar Volden i denne kronikken. Foto: Nils Kåre Nesvold

En hyllest til våre fjell

– I en tid hvor det pågår harde diskusjoner om vindkraft og snøskutertraseer vil jeg skrive en julekronikk til hyllest for våre fjell, skriver Per Magnar Volden i denne kronikken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Kronikken er inspirert av en bok skrevet av Arne Chr. Stryken, «Er fjellene våre...», som gir grunnlag for ettertanker, følelser og refleksjoner. Boka stiller fundamentale spørsmål omkring naturens egenverdi i et historisk, politisk og etisk perspektiv som jeg gjerne vil dele med Fjell-Ljoms lesere.

Bokens hovedperspektiv er den etiske siden ved menneskets forhold til naturen. Hva er riktig og galt å gjøre med den? Ut fra en økologisk forståelse er alle deler av naturen, gjennom mangfold og samspill, gjensidig avhengige av hverandre.

En etisk konsekvens er at alt i naturen har verdi, ikke primært til menneskenes formål, men en verdi i seg selv. Naturen har egenverdi uavhengig av våre interesser. Dette stiller oss overfor et miljøetisk utgangspunkt nær knyttet til urgamle filosofiske røtter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital 5 uker for 5 kroner

5,-

KJØP

Digital
1 måned

170,-

KJØP

Digital
1 år

1800,-

KJØP

Powered by Labrador CMS