Jon Høsøien med Johan Falkberget i bakgrunnen. Arkivfoto: Eskil Buseth Folstad
Midt mellom påske og 1. mai
Har påska og 1. mai noe til felles? spør Jon Høsøien i dette leserbrevet.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I disse dager, midt mellom to høytider, kristendommens påske og arbeiderbevegelsens 1. mai: Har de to noe felles og hva monne det være? Tradisjonelt kunne avstanden synes å være stor. Salige brevskriver Paulus hevdet i ett av sine brev at «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes er innsatt av Gud.» Og denne makta og disse myndighetene ble ikke akkurat brukt til arbeiderfolks beste. Bortimot et par tusen år senere hevdet da også kommunistene at religion er opium for folket, utbrodert i Det kommunistiske manifest fra 1848.
Det å være både kristen og sosialist ble fra begge sider sett på som en umulighet. Dette til tross for at evangelistene stadig vekk viste til Jesu støtte til fattige og undertrykte. Likevel kunne vi også her i landet langt inn i forrige århundre se en markant uvilje mot hverandre fra både kirke og sosialistiske bevegelser. Riktignok begynte enkeltpersoner, for mer eller mindre hundre år siden, å knytte de to sammen og begrepet kristensosialisme ble etter hvert etablert.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
