REKORDOVERSKUDD: I dette leserbrevet gir Jan Erik Øvergård sin mening om rekordoverskuddet til Ren Røros. Foto: Nils Kåre Nesvold

Putt strømpengene i et næringsfond

Jan Erik Øvergård er både strømkunde og aksjonær i Ren Røros. Når selskapet varsler rekordstort overskudd på grunn av høye strømpriser, mener Øvergård at pengene burde gå tilbake til lokalsamfunnet.

Jan Øvergård Jan Øvergård

Publisert 28.09.2022 - 08:28 Sist oppdatert 28.09.2022 - 08:33

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Ren Røros er ute med en pressemelding og forhåndsvarsler et overskudd for 2022 på 170 millioner før skatt. E-verksdirektøren antyder samtidig at det kan bli snakk om å betale utbytte til aksjonærene. Beslutningen ligger til syvende og sist hos generalforsamlingen, der Røros kommune sitter med klart flertall. Disse pengene burde i stedet gå til et næringsfond med lokal styring, noe kommunen har mulighet til å ordne gjennom å ta en mer aktiv kontroll over E-verket.

Det kan formodentlig ikke sies ofte nok at Ren Røros forvalter fellesskapets verdier. Vannet som kommer fra himmelen, og etter hvert går gjennom turbinene, er en råvare som kraftprodusentene skal betale for ved å gi verdier tilbake til fellesskapet. På sett og vis vil det være en slags rettferdighet i å betale et symbolsk utbytte til de mange små aksjonærene som sammen eier en tredjedel av selskapet.

Mange av disse har vært lojale kunder i generasjoner. Men en stor del av aksjene er også forsvunnet ut av kommunen, og hvor sikker er man på at alle aksjonærer fortsatt er kunder, slik vedtektene krever?
Samtidig vet vi at selskapet Ren Røros i en årrekke har brukt av sine inntekter til næringsutvikling som ikke bare har slått heldig ut. Har man den kompetansen som skal til, må det være lov å spørre. Er det ikke bedre at penger til næringsutvikling håndteres gjennom et kommunalt kontrollert næringsfond?
Jeg vil anta at de fleste lokale aksjonærer gladelig avstår fra sitt symbolske utbytte, om de får en forsikring om at de midler Ren Røros tjener inn og har til overs, puttes i et næringsfond i stedet for å bli brukt på fantasifulle og til tider risikable egne næringsprosjekt. Vesentlige beløp er blitt – og blir dessuten brukt utenfor kommunen.