Norsk vegforvaltning er ødelagt

Den siste uka har Fjell-Ljom satt fokuset på den tragikomiske standarden på noen av våre lokale fylkesveger. Vi er neppe verken den første eller siste lokalavisa som gjør det i Norges land.

En skulle tro at Hessdalsvegen og Rørosgårdveien er helt spesielt grelle eksempler. Noe av det verste man kan finne blant de utallige kilometerne med norske fylkesveger. Men slik er det dessverre ikke.

Tvert imot. Dette kommer nærmere og nærmere normalen. Fordi standarden går ned. Vedlikeholdsetterslepet går opp. Og verre skal det bli, om vi tar utgangspunkt i eksempelvis Trøndelag fylkeskommune sin nylig vedtatte vegstrategi for 2025–2036. Der står det at vedlikeholdsnivået på de trønderske fylkesvegene per nå er på 19 prosent av normert behov.

Fylkesdirektøren har tegnet følgende bilde til politikerne på fylkestinget:

«En står ovenfor et alvorlig og vanskelig utfordringsbilde ved inngangen til perioden. Med bakgrunn i dette, ligger det ingen foreslått strategi om å fjerne eller redusere vedlikeholdsetterslepet. En kan i beste fall håpe på nivået ikke skal øke mot slutten av perioden.»

Men før vi da denger løs på «udugelige fylkespolitikere», er det kanskje vesentlig å poengtere at dette ikke er et trøndersk fenomen. Samtlige fylker i landet har et enormt, og voksende, etterslep på fylkesvegnettet. Trøndelag er ikke engang verst i klassen.

Hvorfor har det blitt slik?

Fordi norsk vegforvaltning er ødelagt. Det som burde vært ett stort fagmiljø er over tid spredt for alle vinder. Statens vegvesen, Nye Veier AS og hver fylkeskommune konkurrerer om de samme fagfolka. I tillegg er det slik at ingen av de ovennevnte faktisk fysisk bygger og drifter veg. De bare administrerer veg. Det er et utall store og små entreprenører som utfører arbeidet i konkurranse med hverandre, og de må da også konkurrere om de samme fagfolka.

På toppen av dette, har forvaltningsreformen som dytta de fleste riksvegene over til fylkeskommunene fra 1. januar 2010 blitt grovt underfinansiert. Staten ga fylkene ansvar for mye mer veg uten å gi dem økonomi til å håndtere det.

Skal vi få skikk på vegene våre, må vi først få skikk på forvaltninga av dem. Og det må begynne hos Staten.