– Bleke kopier av historien

Trondalen (Falkberget), Johan Falkbergets føde- og arbeidssted, bør være underlagt offentlig eierskap, i likhet med uthusene, dikterloftet og de omliggende utmarksområdene. Venneforeninga Falkberget-Ringen er tydelige på at eierskapet av Trondalen og Ratvolden bør ses under ett og ha samlet eierskap. I formålet til venneforeninga heter det «(…) Det ligger også i formålet å bidra til å ta vare på dikterens hjemsted Ratvolden og fødestedet Falkberget (Trondalen) og andre synlige minner om dikteren, og å støtte arbeidet med å bevare miljøet som kan belyse forfatterskapet og det arbeidsliv som Falkbergets bøker forteller om.» Dette er et kontinuerlig arbeid som må fortsette også inn i framtida. Vi har gått glipp av eierskapet til denne delen av arven etter Falkberget en gang tidligere. Det må vi ikke la skje igjen! Å «ta vare på dikterens hjemsted» er i tråd med vedtektene i Falkberget-Ringen, men det er også i tråd med det ansvaret Røros kommune, samt nabokommunene, bør ta for å sikre en sentral del av historien vår.

Det er ingen andre enn vi som lever her og nå som kan ta ansvaret for at Johan Falkberget, hans liv og diktning, lever videre. Gjør ikke vi det, legger vi ikke grunnlag for at noen vil gjøre det i framtida heller. Det er foreslått å ta dikterloftet ut av Trondalen og flytte det inn på det nye biblioteket. Vel og bra, og absolutt en relevant problemstilling, men hva skjer når gjenstander, papirer osv. tas ut av sine opprinnelige omgivelser? Er det kun disse nevnte fysiske gjenstandene og papirene som er viktige for ettertida og som skal fortelle om arbeidet Falkberget gjorde? Vil det at vi ser utsikten fra rommet han satt og skrev sine tekster i være med å løfte formidlingens dimensjon ytterligere, og kan muligheten til å gå de samme 600 meterne Falkberget gikk hver dag for å skrive, i all slags vær, gi lokalbefolkninga og andre besøkende et sterkere eierforhold til fortellinga om den store, lokale dikteren vår og alt det han sto for? Vi er redd for at det som hentes ut av sine opprinnelige omgivelser vil ende opp som kontekstløst og bli bleke kopier av historien. Slik eiersituasjonen er nå, er det de færreste som har tilgang til dikterloftet. Nå har vi sjansen til å ta tilbake denne muligheten.

Det er ikke tvil om at dette er en komplisert situasjon. Verken venneforeninga eller kommunen kan klare dette arbeidet alene, men ved å stå samla for å bevare Johan Falkbergets arv, har vi en sjanse vi bør benytte oss av. Engasjementet de siste par ukene har vist at det er mange som ønsker at arven etter Falkberget skal tas vare på, også gjennom å ta eierskap til Trondalen. Disse kreftene må slå seg sammen, og toget går nå. To eller flere kommuner, fylket, lokale sparebanker, næringslivsaktører, lokale ildsjeler og eksterne aktører kan stå samla og snu skuta. Og etter at vi har klart dette, begynner det virkelige arbeidet: å gi nye generasjoner kjennskap og eierskap til Johan Falkberget. Et offentlig eierskap av Trondalen er et viktig steg på veien.