Fjell-Ljom mener:
Når mennesker blir budsjettposter
Magne Berg.
Iver Waldahl Lillegjære.
Det er noe grunnleggende ubehagelig ved en økonomisk logikk som bare går i balanse dersom de svakeste betaler prisen. Likevel er det nettopp dette bildet som trer fram i saken om omklassifisering av 23 HDO-boliger til sykehjemsplasser i Røros kommune.
Regnestykket er enkelt: Ved å endre juridisk og administrativ status på rom som i praksis skal være de samme, får kommunen tre millioner kroner i økte inntekter. Det er disse millionene som gjør at budsjettet for 2026 går i balanse og kan vedtas. Men bak tallene står det mennesker – eldre, skrøpelige, og i mange tilfeller helt avhengige av forutsigbarhet, trygghet og tillit.
For beboerne betyr vedtaket kraftig økt egenbetaling. For flere snakker vi om økninger på over 40 prosent, uten at det følger tilsvarende forbedringer i tjenestene. Når kommunen samtidig forsikrer at rom, bemanning og tilbud i all hovedsak er uendret, blir spørsmålet uunngåelig: Hva er det egentlig pasientene betaler mer for?
Enda mer alvorlig er prosessen. Når 23 mennesker omklassifiseres samtidig, reises det rimelig tvil om hvorvidt individuelle vurderinger faktisk er gjort slik lovverket forutsetter. Rettssikkerhet er ikke et byråkratisk tilleggsmoment – det er en forutsetning, særlig når vedtakene får så store økonomiske og menneskelige konsekvenser.
Saken stopper heller ikke ved institusjonsdøra. Økt betaling rammer også hjemmeboende ektefeller, som risikerer å sitte igjen med én inntekt og uendrede faste utgifter. For noen kan konsekvensen bli salg av hus, hytte og tap av livsgrunnlag – ikke fordi behovet for omsorg har endret seg, men fordi regnskapet krever det.
Kommuner står i krevende økonomiske tider, og vanskelige prioriteringer må gjøres. Men det finnes en grense for hvilke byrder som kan legges på hvem. Når mennesker reduseres til tall som skal veie opp et budsjett, er det ikke bare et økonomisk problem. Det er et verdimessig varsko.
En velferdsstat måles ikke i overskudd. Den måles i hvordan den behandler dem som har minst å stille opp med selv.
